Statuen av el Cid
Av Juan Cristóbal, 1955. En kriger som stormer frem med blikket mot eksilets horisont. Ti minutter, og gå deretter over broen.

Et arabisk tilnavn, et latinsk, et eksil som begynner i disse gatene og det første store episke diktet på kastiljansk. Byens fem stopp i el Cids fotspor.
🎧 På ruten El Cid, Castillo-åsen og de høye kirkeneBurgos gjør krav på hele el Cid, og med god grunn: han ble født noen få kilometer unna, åpningen av Cantar de Mío Cid utspiller seg i disse gatene, og beinene hans hviler under kuppelen i katedralen. Dette er ruten, med de fem stoppene der skikkelsen slutter å være legende og blir stein.
Statuen ble hogd av Juan Cristóbal i 1955, og valget av øyeblikk er ikke tilfeldig: det er ikke en konge som sitter på en trone, men en kriger som stormer frem på Babieca, med kappen og skjegget i vinden og sverdet hevet.
Og han ser ikke ned i bakken: han ser rett frem, mot horisonten han forsvant bak i eksil. Rodrigo Díaz ble født i landsbyen Vivar, noen få kilometer unna, en gang i 1040-årene, og døde i Valencia i 1099.
Det som ikke alltid blir fortalt, er hvordan det endte: i 1094 erobret han Valencia etter en svært hard beleiring og styrte byen som uavhengig herre, verken under Castilla eller under muslimene, i fem år. Han var faktisk nesten en konge.
Gå deretter over San Pablo-broen, ved siden av statuen: brystvernene er flankert av figurer av personer fra Cantar – Jimena, infantene av Carrión, biskop Jerónimo, Álvar Fáñez – som fungerer som en innholdsfortegnelse til diktet.
Av Juan Cristóbal, 1955. En kriger som stormer frem med blikket mot eksilets horisont. Ti minutter, og gå deretter over broen.
Der tradisjonen plasserer Jura de Santa Gadea. Beskjeden både utvendig og innvendig: det du besøker her, er en scene, ikke en bygning.
Last ned appen og opplev Burgos offline, når du vil. Gå turen El Cid, Castillo-åsen og de høye kirkene med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →I 1072 blir kong Sancho II av Castilla drept ved forræderi foran murene i Zamora, og kronen går over til broren Alfonso, som mange mistenker for å ha hatt noe med det å gjøre. I Santa Águeda-kirken, som folk i Burgos kaller Santa Gadea, krever el Cid at han sverger på evangeliene at han ikke tok del i forbrytelsen.
Og han ber ham ikke om det én gang: han får ham til å sverge tre ganger, mens han ser ham i øynene, og ydmyker kongen foran alle. Alfonso sverget, men glemte det ikke, og kort tid etter sendte han ham i eksil.
Det er best å være ærlig: historikerne tviler på at det skjedde akkurat slik. Det virkelige eksilet kom rundt 1081 og av en mer jordnær grunn – et militært tokt på egen hånd inn i områdene rundt Toledo, som betalte skatt til kongen – og på grunn av fiender ved hoffet.
Men scenen kom inn i romansene, ble lært utenat i århundrer og gikk videre til malerkunsten, teatret og filmen. At den trolig er litterær, gjør den ikke mindre viktig: den hører like mye til den kastiljanske forestillingsverdenen som et hvilket som helst dokumentert faktum.
Solar del Cid er tre monolitter av stein satt ned i fortauet, reist i 1784, som markerer stedet der tradisjonen plasserte huset hans. Våpenskjoldene forteller historien: el Cids eget skjold, Burgos bys skjold og skjoldet til klosteret San Pedro de Cardeña.
Det tredje skjoldet har en forklaring: Cardeña, i utkanten av byen, var nesten hans andre hjem. Da han dro i eksil, etterlot han doña Jimena og sine to små døtre der, i munkenes varetekt.
I de samme gatene utspiller den ømmeste scenen i Cantar seg: kongen hadde forbudt i et brev at noen ga el Cid husly eller solgte ham mat, og dørene ble lukket der han kom. Da kom en ni år gammel jente ut og forklarte gråtende at de ikke kunne hjelpe ham. El Cid forsto, og red videre.
I Arco de Santa María oppbevares et ekte bein fra el Cid, en bit av en arm, i Sala de Poridad, der bystyret møttes i hemmelighet. Og hans og doña Jimenas levninger hviler under kuppelen i katedralen.
Cantar de Mío Cid, fra 1100- eller 1200-tallet, er det første store episke diktet på kastiljansk. Burgos gjør ikke krav på el Cid av markedsføringshensyn: byen gjør det fordi grunnteksten i spansk litteratur begynner i disse gatene.
Tre monolitter fra 1784 som markerer hvor huset hans sto, med skjoldene til el Cid, til Burgos og til klosteret i Cardeña, som tok vare på familien hans.
I Sala de Poridad oppbevares et ekte bein fra el Cid. Og på fasaden står statuen hans som eskorte for Karl V, ved siden av Fernán González.
Under kuppelen over korsskjæringen hviler el Cid og doña Jimena, flyttet dit på 1800-tallet. Det er avslutningen på ruten i el Cids fotspor.
I Vivar, en landsby noen få kilometer fra byen, en gang i 1040-årene, og derfra kommer tilnavnet «de Vivar». Han døde i Valencia i 1099, langt hjemmefra, men hans og doña Jimenas levninger hviler i dag under kuppelen i katedralen i Burgos, flyttet dit på 1800-tallet.
«Cid» er ikke kastiljansk: det kommer fra arabisk sīdī, «min herre». Han gjorde seg virkelig fortjent til det, for etter eksilet tjente han i årevis som militær leder for den muslimske kongen av Zaragoza, og til og med fiendene hans respekterte ham. Det andre tilnavnet, «Campeador», kommer fra latin campi doctor, «den som seirer på slagmarken».
Scenen der el Cid krever at kong Alfonso VI sverger på evangeliene, tre ganger og foran alle, at han ikke tok del i drapet på broren Sancho II i 1072. Tradisjonen plasserer den i Santa Águeda-kirken, som folk i Burgos kaller Santa Gadea. Alfonso sverget, og kort tid etter sendte han ham i eksil.
Historikerne tviler på det. Det virkelige eksilet kom noen år senere, rundt 1081, av en mer jordnær grunn: el Cid gjennomførte et militært tokt på egen hånd inn i områdene rundt Toledo, som den gang betalte skatt til kongen, og han hadde fiender ved hoffet. Scenen er mer tradisjon, romanse og folkeminne enn sikker krønike.
Ja, en bit av en arm, og den oppbevares i Sala de Poridad i Arco de Santa María, salen der bystyret i Burgos møttes i hemmelighet. «Poridad» betydde på gammelkastiljansk hemmelighet, det fortrolige. Hovedtyngden av levningene hans ligger i katedralen, under kuppelen.
En av de mest siterte sidene i Cantar de Mío Cid, og den utspiller seg i gatene i Burgos. Kongen hadde forbudt i et brev at noen ga el Cid husly eller solgte ham mat, og dørene ble lukket der han kom. Da kom en ni år gammel jente ut og forklarte gråtende at de ikke kunne hjelpe ham. El Cid forsto og fortsatte sin vei.
Det var nesten el Cids andre hjem. Da han dro i eksil, kunne han ikke ta med familien sin på eventyret, så han overlot sin kone, doña Jimena, og sine to små døtre til munkene der. Derfor står Cardeñas skjold på en av monolittene ved Solar del Cid, ved siden av byens.
Last ned Viavoy og gå gjennom Burgos offline, når du vil.

Les videre



