Tre steinmonolitter plantet i fortauet, kronet med våpenskjold og med en inskripsjonstavle i midten. De markerer stedet der tradisjonen plasserte huset til Rodrigo Díaz de Vivar inne i byen. Ingenting er igjen av bygningen, men det er selve gesten som er interessant.
En minnestein over en krigers hjem
Den ble reist av kunstneren José Cortés i 1784, lenge etter alt sammen, da Burgos med stolthet ville markere hjørnet der helten skulle ha bodd.
I et land fullt av monumenter over konger og helgener satte byen her opp en minnestein over en krigers hjem, slik man markerer døren til en berømt nabo. Det er en uvanlig gest, og den sier mye om forholdet mellom Burgos og El Cid.
Våpenskjoldene forteller en historie i stein: i midten står El Cids våpen, med en innskrift som minner om hvor han ble født og hvor han døde; på den ene siden byen Burgos' våpenskjold, som gjør krav på ham; på den andre klosteret San Pedro de Cardeñas.
Det tredje våpenskjoldet har en forklaring: Cardeña, utenfor byen, var nesten El Cids andre hjem. Da han ble forvist, kunne han ikke ta med seg familien på eventyret, så han overlot kona, doña Jimena, og de to små døtrene i munkenes omsorg.
Jenta på ni år
Den mest minneverdige scenen fra forvisningen skjedde nettopp i disse gatene, og den er blant de ømmeste i spansk litteratur. Cantar de Mío Cid forteller at kongen i et brev hadde forbudt alle å gi El Cid husly eller selge ham mat.
Dørene ble lukket der han gikk forbi, i frykt. Da kom en jente på ni år ut og forklarte ham gråtende at de ikke kunne hjelpe ham, at kongen hadde forbudt det under trussel om å miste alt, og hun ba ham fortsette sin vei.
El Cid forsto, og red videre. Den scenen —helten avvist av sin egen by, og en jente som gir ham forklaringen— er den følelsesmessige åpningen i Cantar og en av de mest siterte sidene i kastiliansk epikk.
Cantar de Mío Cid, fra 1100- eller 1200-tallet, er det første store episke diktet på kastiliansk, og mye av åpningen utspiller seg her. Burgos gjør ikke krav på El Cid som markedsføring: byen gjør det fordi grunnteksten i spansk litteratur begynner i disse gatene.
Ikke gå glipp av
Tre monolitter fra 1784
Reist av kunstneren José Cortés der tradisjonen plasserte El Cids hus i byen.
Tre våpenskjold, tre historier
El Cids våpen, byen Burgos' våpenskjold og klosteret San Pedro de Cardeñas.
Cardeña tok vare på familien hans
Da han ble forvist, etterlot han doña Jimena og de to døtrene der, i munkenes omsorg.
Her kom jenta på ni år ut
Scenen i Cantar der hun gråtende forklarer at kongen har forbudt å gi ham husly.
Slik passer det inn i besøket ditt i Burgos
Det ligger i den øvre delen av gamlebyen, nær Arco de Fernán González og på veien som går opp mot borgen.
Stoppet tar fem eller ti minutter: gå bort og les våpenskjoldene, og gå videre. Det er et offentlig sted, tilgjengelig når som helst.
Det er en del av byens rute i El Cids fotspor, med statuen av El Cid ved elva, Santa Águeda og heltens grav i katedralen.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjedde da El Cid forlot Burgos for å gå i eksil?
En av de ømmeste scenene i litteraturen vår, og den fant sted her. Cantar forteller at kongen ved brev hadde forbudt alle å gi El Cid husly eller selge ham mat. Dørene ble lukket når han gikk forbi, av frykt. Da kom en ni år gammel jente ut og forklarte gråtende at de ikke kunne hjelpe ham, at kongen ville ta selv øynene fra dem om de gjorde det. Og den store krigeren forsto det uten et ord og gikk videre. Med den scenen begynner legenden hans.
Hvorfor står våpenskjoldet til et kloster her?
På grunn av San Pedro de Cardeña, som nesten var El Cids andre hjem. Da han ble forvist, kunne han ikke ta familien med seg på eventyret, så han overlot det helligste han hadde i munkenes varetekt: kona, doña Jimena, og de to små døtrene. Der var de trygge mens han satte livet på spill langs grenseveiene. Derfor føler både byen og klosteret seg som en del av historien hans og deler her, med Burgos, våpenskjoldene.
