En enorm bronsestatue som ser ut til å skulle sette av gårde i galopp: det er ikke en konge som sitter på en trone, det er en kriger i full stormløp, med kappen og skjegget i vinden og sverdet hevet, på Babieca. Og han ser ikke ned: han ser rett frem, mot horisonten han red bort mot da han ble forvist.
Rodrigo Díaz, fra Burgos til det siste
Han ble født like i nærheten, i landsbyen Vivar, rundt 1040 og noe, og døde i Valencia i 1099, langt hjemmefra. Statuen ble laget av Juan Cristóbal i 1955, og valget av øyeblikket den viser er ikke tilfeldig: krigeren i bevegelse, ikke herren i hvile.
Tilnavnet har en uventet opprinnelse: «Cid» er ikke kastiliansk, det kommer fra arabisk sīdī, «min herre». Det fortjente han ærlig, for etter forvisningen tjente han i årevis som militær leder for den muslimske kongen av Zaragoza, og selv fiendene hans respekterte ham.
«Campeador», det andre tilnavnet, er latin: campi doctor, «han som seirer på slagmarken». To tilnavn, ett arabisk og ett latinsk, for den mest kastilianske skikkelsen i Spanias historie. Det sier ganske mye om hva halvøya på 1000-tallet egentlig var.
Og det som ikke alltid blir fortalt, er hvordan det endte: i 1094 erobret han Valencia etter en svært hard beleiring og styrte byen som uavhengig herre, verken under Castilla eller under muslimene. Han holdt stand i fem år, til han døde. Han var faktisk nesten en konge.
En helt byen gjør krav på i sin helhet
Burgos har merket sitt Cid-territorium med omhu. I tillegg til denne statuen finnes Solar del Cid, tre monolitter som markerer hvor huset hans sto; levningene hans og doña Jimenas hviler i katedralen, under tårnet over korsskjæringen; og i Santa María-buen oppbevares en bit av armen hans.
Her er også Santa Águeda-kirken, der tradisjonen plasserer eden i Santa Gadea: El Cid som får kong Alfonso VI til å sverge tre ganger på at han ikke hadde hatt noen del i broren Sanchos død.
Monumentet står ved Arlanzón, et steinkast fra San Pablo-broen, der rekkverkene er flankert av statuer av skikkelser fra Cantar de Mío Cid: Jimena, infantene av Carrión, biskop Jerónimo, Álvar Fáñez.
Hele denne oppstillingen svarer til noe virkelig: Cantar de Mío Cid, fra 1100- eller 1200-tallet, er det første store episke diktet på kastiliansk og legger en god del av begynnelsen sin til denne byen. Burgos gjør ikke krav på El Cid av markedsføringshensyn: byen gjør det fordi grunnteksten i den spanske litteraturen begynner her.
Ikke gå glipp av
En kriger i bevegelse
Juan Cristóbal laget den i 1955: kappe og skjegg i vinden, sverdet hevet, på Babieca.
«Cid» kommer fra arabisk
Fra sīdī, «min herre». Han fortjente det ved å tjene i årevis som militær leder for kongen av Zaragoza.
«Campeador» kommer fra latin
Fra campi doctor, «han som seirer på slagmarken». To tilnavn, to språk.
Han endte med å styre Valencia
Han erobret byen i 1094 og styrte den som uavhengig herre i fem år, til han døde.
Slik passer den inn i besøket ditt i Burgos
Den står ved Arlanzón, der San Pablo-broen begynner, noen få minutter fra Paseo del Espolón og Museo de la Evolución Humana.
Stoppet tar ti minutter: gå rundt den og se på den nedenfra, for den gjør inntrykk. Gå deretter over San Pablo-broen og legg merke til statuene på rekkverkene.
Det er det naturlige startpunktet for byens Cid-rute, som går opp mot Santa Águeda, Solar del Cid og borgen.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor kaller man ham «El Cid» når han var herfra?
Dette vil overraske deg: «Cid» er ikke castiliansk, det kommer fra arabisk sīdī, «min herre». Han gjorde seg fortjent til det, for etter forvisningen tjente han i årevis som militær leder for den mauriske kongen i Zaragoza, og selv fiendene respekterte ham. Og «Campeador», det andre tilnavnet, er latin, campi doctor, «han som seirer på slagmarken». Tenk det: i navnet til helten vår lever datidens to Spania side om side, det kristne og det muslimske.
Og hva gjorde han for å gå over i historien?
Det som ikke alltid blir fortalt, er at han endte nesten som en konge. Etter tusen slag over halve halvøya erobret han i ti hundre og nittifire Valencia etter en svært hard beleiring og styrte byen som selvstendig herre, verken Castillas eller maurernes, bare sin egen. Der holdt han ut i fem år, til han døde. Så denne mannen i bronse er ikke en hvilken som helst landflyktig: det er mannen som uten krone vant seg et helt rike med sverdet.
