En elegant bygning med italiensk preg akkurat der den store promenaden begynner. Byggingen startet i 1843, og teatret ble innviet i 1858, midt i den isabellinske epoken, da hver by med respekt for seg selv ville ha sitt teater i italiensk stil. Og det har et tilbygg med et spøkefullt økenavn.
Teatret som erstattet de gamle teatergårdene
Fasaden er ordnet og fornem, tenkt for at byens bedrestilte skulle ha et sted å vise seg fram på operakveldene. Det er standardspråket i den spanske teaterarkitekturen på 1800-tallet.
Innvendig har salen form som en hestesko, med fem etasjer med losjer som stiger mot taket. Den utformingen handler ikke bare om akustikk: den er tenkt for å se og, framfor alt, for å bli sett, med losjene som sosiale utstillingsvinduer.
Navnet er verken tilfeldig eller enestående: nesten alle spanske byer har sitt Teatro Principal. De var de første murte teatrene, med en ordentlig bygning, som kom til for å erstatte de gamle komediegårdene, corrales, teatrene under åpen himmel der det ble spilt før.
Den overgangen —fra corral til teater i italiensk stil— forvandlet teateropplevelsen i Spania i løpet av 1800-tallet: nummererte seter, sceneteppe, kontrollert belysning og et publikum som satt stille i stedet for å stå og rope.
Polisongen
Noen år senere ble det klistret på en halvsirkelformet konsertsal bak, som folk i Burgos på spøk døpte «el polisón», polisongen, etter den stativet damene bar under skjørtet for å gi det fylde bak.
Det er et av de folkelige økenavnene som beskriver en bygning bedre enn noen teknisk beskrivelse, og som i tillegg tidfester nøyaktig når tilbygget kom: polisongen var på moten i de siste tiårene av 1800-tallet.
Teatret er fortsatt i drift, og teppet går opp nesten hver kveld. Det er den beste måten å bevare en slik bygning på: ved å bruke den, og ikke gjøre den om til et museum over seg selv.
Det ligger dessuten på et utmerket sted: rett overfor begynner Paseo del Espolón, med uteserveringene og hvelvet av platantrær, så når forestillingen er over, kommer du rett ut på byens beste promenade.
Ikke gå glipp av
Innviet i 1858
Påbegynt i 1843, midt i den isabellinske epoken, da hver by ville ha sitt teater i italiensk stil.
Hesteskoformet sal
Fem etasjer med losjer tenkt for å se og, framfor alt, for å bli sett.
«Principal» er ingen tilfeldighet
Nesten alle spanske byer har sitt: det var disse som erstattet de gamle komediegårdene.
Polisongen
Slik kaller folk på spøk den halvsirkelformede salen bygd på bak, etter stativet i skjørtene på 1800-tallet.
Slik passer det inn i besøket ditt i Burgos
Det ligger der Paseo del Espolón begynner, ved elva og noen få minutter fra Plaza Mayor og katedralen.
Å se det utenfra tar ti minutter. Er det guidet omvisning eller forestilling, er hesteskosalen verdt å gå inn i: den er blant de best bevarte i Castilla.
Still deg rett overfor og legg merke til livet rundt: uteserveringene, folk som spaserer. Her begynner den mest vennlige delen av byen.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor heter det Teatro «Principal»?
Fordi det rett og slett var byens hovedteater, det offisielle, de store kveldenes teater. Du vil se at nesten alle spanske byer har sitt Teatro Principal: de var de første ordentlige teaterbygningene, som kom til å erstatte de gamle patios de comedias, de åpne bakgårdene der man spilte midt i folkemengden. Når en by åpnet sitt, følte den at den endelig spilte i første divisjon. Dette er Burgos sitt, og det står fortsatt og gir forestillinger.
