Torre del Andador
Stein fra 900-tallet, reist i kalifatets tid. Tjue minutter i motbakke og landsbyens beste utsiktspunkt. Gjør det tidlig på dagen.

Et berbisk taifa-rike, en herre som erklærte seg som vasall av Jomfruen, et eget bispedømme og en bymur fra 900-tallet. Alt i rød stein, inne i en elvesløyfe.
🎧 På ruten Røde Albarracín: landsbyen på klippenAlbarracín har under tusen innbyggere og en historie som er helt ute av proporsjoner. Den var et muslimsk taifa-rike, deretter et selvstendig herredømme som verken anerkjente Castilla eller Aragón, og den fikk eget bispesete, og derfor har en gjeterlandsby en katedral. Du går gjennom den på en lang halv dag, alt i motbakke og alt i rødt.
Begynn med å gå opp til Torre del Andador langs promenaden ved murene. Det er rundt tjue minutter med skikkelig motbakke, men det er den eldste steinen i landsbyen: muslimene reiste tårnet på 900-tallet, i kalifatets tid, og det er her muren lukker seg på toppen.
Navnet kommer fra andador, vaktgangen der vaktpostene gikk langs muren om natten med lykt i hånden. Den som rådet over dette punktet, hadde kontroll med hvem som kom opp gjennom kløfta og hvem som nærmet seg fra fjellet.
Fra toppen ser du nøkkelen til alt: landsbyen kveilet inne i en sløyfe av Guadalaviar, nesten en øy av fjell, med én eneste landtunge å komme inn over. Et sted laget for å være uinntakelig og samtidig gå upåaktet hen.
Og en ting få vet: du står i Montes Universales, et av de sjeldne stedene der store elver springer ut. Like i nærheten har Tajo sitt utspring, og den krysser halve halvøya til Lisboa, mens Guadalaviar selv blir til Turia lenger nede og munner ut ved Valencia.
Stein fra 900-tallet, reist i kalifatets tid. Tjue minutter i motbakke og landsbyens beste utsiktspunkt. Gjør det tidlig på dagen.
Det eneste flate stedet og tomten der det gamle muslimske markedet, souken, lå. Her ligger barene og restaurantene, og her skal du være i solnedgangen.
Last ned appen og opplev Albarracin offline, når du vil. Gå turen Røde Albarracín: landsbyen på klippen med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Gå ned til Plaza Mayor, som ligger på tomten til den muslimske souken og er det eneste flate stedet i landsbyen: alt annet er bakker. Løft blikket mot tregalleriet på stolper, der nyhetene ble ropt ut og markedet ble holdt under oppsyn.
Rundt plassen ligger gatene i gamlebyen: Casa de la Julianeta, skjev og svært smal, Casa del Tío Americano, Casa de la Comunidad og de store husene med gitterverk og utkragede balkonger. Helheten har vært fredet som nasjonalmonument siden 1961.
Fargen kommer fra rodeno, den røde sandsteinen fra fjellene som husene ble bygd og kledd med. I solnedgangen, når det lave sollyset streifer veggene, flammer fasadene opp: det er tiden på dagen som gjør det verdt å bli.
Denne middelalderbyen, så godt som urørt og nesten uten moderne spor, har gjort landsbyen til en naturlig kulisse for film og fjernsyn. Det holder å sette opp et kamera på plassen for å gå fem århundrer tilbake i tid uten noen kulisser.
Borgen ligger over elvesløyfen, på det mest strategiske punktet. Her ble den muslimske festningen reist for mer enn tusen år siden, og på 1000-tallet var den sete for et taifa-rike styrt av Banu Razín: fra «Al Banu Razín», Razín-slektens land, kommer navnet på landsbyen.
Utgravningene har avdekket et helt andalusisk kvarter, med palassgården, boligrommene og et hammam med hypokaust, altså et bad med gulvvarme. Alt sammen under de senere kristne ombyggingene.
El Salvador katedral reiser det åpenbare spørsmålet: hva gjør en katedral i en landsby som denne? Svaret er at Albarracín fikk eget bispesete i 1172, og det sikret selvstendighet også i religiøse saker. Den nåværende bygningen er fra 1500-tallet, med Pierres Vedel, ingeniøren som førte vannet til Teruel.
Og kirken Santa María avslutter historien. Navnet er ikke fromt, men politisk: for ikke å underkaste seg noen konge erklærte Pedro Ruiz de Azagra seg som vasall bare av Jomfruen. Ved ikke å anerkjenne noen monark av kjøtt og blod sikret han seg selvstendigheten. Den varte til 1284.
Festningen til Banu Razín, med et andalusisk kvarter som utgravningene har avdekket, også et bad med hypokaust. Førtifem minutter.
Eget bispesete siden 1172 og en bygning fra 1500-tallet, med Pierres Vedel. Ett eneste lyst skip, med gotiske malerier som lenge var skjult.
Navnet er en politisk erklæring: Azagra erklærte seg som vasall av Jomfruen for ikke å adlyde noen konge. Og kirken hørte til bymuren.
En lang halv dag dekker hele landsbyen: turen opp til Torre del Andador langs murene, Plaza Mayor og gatene i gamlebyen, borgen med det andalusiske kvarteret, katedralen og kirken Santa María. Hvis du blir for å spise og se solnedgangen over den røde steinen, en hel dag.
Fra Banu Razín, en berbisk slekt som styrte et taifa-rike her på 1000-tallet. «Al Banu Razín», Razín-slektens land, ble etter hvert forvansket til Albarracín. Hver gang landsbyen nevnes, nevner man uten å vite det disse arabiske herrene fra 1000-tallet.
Fordi den var bispesete. Herredømmet fikk eget bispedømme i 1172, da Pedro Ruiz de Azagra skaffet en biskop til landet sitt. Å ha en katedral betydde selvstendighet også i religiøse saker, for verken Castilla eller Aragón bestemte her. Det var et av de minste bispedømmene i Spania, og i dag er det slått sammen med Teruel.
Et briljant politisk trekk fra 1100-tallet. For ikke å underkaste seg verken kongen av Castilla eller kongen av Aragón erklærte Pedro Ruiz de Azagra seg som vasall bare av den hellige Maria. Når han ikke anerkjente noen monark av kjøtt og blod, kunne ingen konge kreve lydighet av ham. Herredømmet beholdt denne selvstendigheten til 1284.
Ganske mye. Landsbyen klamrer seg til en ås inne i en elvesløyfe, og så godt som alt er bakker, med bratte gater og partier med trapper. Det eneste flate stedet er Plaza Mayor. Ingenting er umulig, men du bør ha gode sko og gå ruten ovenfra og ned, med Andador først.
På grunn av rodeno, den røde sandsteinen som er typisk for disse fjellene, brukt både til å bygge husene og til å kle dem med farget gips. Fargetonen gir helheten et helt særegent varmt lys, særlig i solnedgangen, når det lave sollyset tenner fasadene.
Den ligger rundt 40 kilometer fra Teruel på fjellvei. Det går buss derfra, men med svært få avganger, så i praksis kommer nesten alle med bil. Det er parkering ved inngangen til landsbyen, og derfra går du hele den historiske bydelen til fots.
Last ned Viavoy og gå gjennom Albarracin offline, når du vil.
