Utsiktspunktet på Castro
Den beste utsikten over rían, med blåskjellflåtene og Cíes i bakgrunnen. Fri adgang til alle tider. Hvis du bare kan gjøre én ting i Vigo, la det være dette.

Ruten som går fra høyden ned til havet i riktig rekkefølge: utsiktspunkt, castro-bosetning, gammel sjømannsbydel og et dusin østers åpnet rett foran deg.
🎧 På ruten Monte do Castro og EnsancheVigo er bygget opp på en svært oversiktlig måte: en høyde øverst, havet nederst og byen som henger nedover mellom dem. Å ta den i den rekkefølgen, ovenfra og ned, er ikke et innfall, men den eneste måten å slippe å gå opp bakkene to ganger og å forstå byen før du går inn i den. Dette er ruten.
Begynn med å gå opp til Parque do Castro. Det er rundt tjue minutter i motbakke fra sentrum, eller en taxi hvis du vil spare beina. Der oppe er det tre ting, og alle tre betyr noe.
Den første er castro-bosetningen: steinsirkler som er grunnmurene av hus fra over to tusen år tilbake, bebodd fra 500-tallet før Kristus til romertiden. Det er bokstavelig talt Vigos opprinnelse, og den var nesten skjult helt til den åpnet som friluftsmuseum i februar 2010.
Den andre er Fortaleza do Castro, en uregelmessig stjerne med tre ringer av murer reist mellom 1656 og 1665, i hast og i frykt, da den portugisiske restaurasjonskrigen satte Vigo i frontlinjen.
Og den tredje, den du ikke under noen omstendighet kan hoppe over, er utsiktspunktet. Derfra åpner hele rían seg: havnen med kranene, bredden av Morrazo, Rande-broen, blåskjellflåtene som flyter på vannet og Cíes-øyene som lukker innløpet.
Den beste utsikten over rían, med blåskjellflåtene og Cíes i bakgrunnen. Fri adgang til alle tider. Hvis du bare kan gjøre én ting i Vigo, la det være dette.
Runde hus fra jernalderen, med tre rekonstruerte boliger. Byens opprinnelse, åpen for publikum først siden 2010.
Last ned appen og opplev Vigo offline, når du vil. Gå turen Monte do Castro og Ensanche med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Gå ned fra høyden mot Praza de España, der fem bronsehester på førti tonn styrter frem gjennom et forheng av vann. De hyller bestas, de halvville hestene som fortsatt streifer fritt i de galisiske fjellene.
Fortsett langs Rúa do Príncipe, gullmilen, bilfri og full av butikker. Løft blikket fra utstillingsvinduene: de innglassede verandaene er det beste ved gaten, og de ble perfeksjonert av snekkerne som laget vinduene til skipene. Midt i gaten ligger MARCO, museet for samtidskunst i det gamle fengselet.
Du kommer til Porta do Sol, krysset som er byens hjerte og sømmen mellom to Vigo. Over det troner Sireno, Francisco Leiros skulptur fra 1991 som splittet byens innbyggere og i dag er det selvsagte møtestedet.
Herfra går alt nedover: Praza da Constitución med buegangene, konkatedralen, «A Colexiata» for alle her, og bakkene som går ned mot vannet.
Og så dagens høydepunkt: A Pedra, der kvinner har solgt østers på steinbord under åpen himmel i over hundre år. Du kjøper et dusin, de åpner dem med ett knivgrep, du presser sitron over og spiser stående med utsikt over havnen.
Rett nedenfor ligger O Berbés, det gamle fiskerkvarteret, med bueganger av stein der garnene ble bøtet og teinene av vidjer flettet. Her er det dokumentert en havn fra 1100-tallet, og inntil for ikke så lenge siden gikk vannet nesten helt opp til døren.
I nettopp disse gatene ble gjenerobringen i 1809 skrevet, da byens folk stormet murene og gjorde byen sin til den første i Spania som befridde seg fra Napoleons tropper.
Fortsett langs sjøfronten til A Laxe, som var Vigos første kai, og du ser havnen i full drift: en av verdens største fiskerihavner, der frossenfisket ble oppfunnet og der hundretusener av emigranter dro ut mot Amerika.
Avslutt dagen i Alameda, byens første offentlige park, med magnolier og kameliaer over hundre år gamle, og ved Real Club Náutico, bygningen fra 1945 som ligner en atlanterhavsdamper som har gått på grunn ved kaien.
Østersgaten. Et dusin åpnet på stedet, sitron, og du spiser stående med utsikt over havnen. På søndager dessuten et av de mest kjente loppemarkedene i Galicia.
Det gamle fiskerkvarteret, med bueganger rundt det som var havnen San Julián, dokumentert fra 1100-tallet. Herfra vokste hele byen frem.
Vigos første offentlige park, på land vunnet fra havet. Hundre år gamle magnolier og kameliaer og den beste skyggen langs sjøfronten.
Ja, og med god margin. Byen er kompakt, og alt det viktige ligger på en akse som går fra Monte do Castro ned til vannet: castro-bosetning, festning og utsiktspunkt øverst; Porta do Sol, Rúa do Príncipe og Casco Vello i midten; A Pedra, O Berbés, havnen og Alameda nederst. Med en andre dag: Cíes-øyene.
Av to praktiske grunner. Den første er at du fra utsiktspunktet ser hele rían og forstår byen med én gang, noe som gir sammenheng til alt det andre. Den andre er rent fysisk: Vigo har en seriøs høydeforskjell mellom høyden og havet, og å ta ruten ovenfra og ned betyr at du slipper å gå opp bakkene to ganger.
I Rúa da Pescadería, i kvarteret A Pedra, som alle kaller østersgaten. Kvinner har solgt dem på steinbord under åpen himmel i over hundre år, i et yrke som går fra mor til datter. Du kjøper et dusin, de åpner dem på stedet med ett knivgrep, du presser sitron over og spiser stående.
Ganske mange, og det er greit å vite på forhånd. Byen går fra høyden ned til havet på svært kort avstand, med gater i den gamle bydelen som bokstavelig talt er trapper. Ingenting er umulig eller altfor tungt, men gode sko er et must, og rekkefølgen på ruten betyr noe hvis du ikke vil slite mer enn nødvendig.
Utsiktspunktet på Castro og Casco Vello med A Pedra. Med de to tingene får du utsikten som oppsummerer rían og kvarteret som oppsummerer byen, østersen inkludert. Kommer du med cruiseskip og går i land i A Laxe, ligger begge mindre enn tjue minutters gange fra kaien.
Absolutt, men det krever planlegging. De er nasjonalpark, og hvem som helst kan ikke gå i land: det kreves forhåndstillatelse, og hver dag begrenses hvor mange som får sette foten på sanden. Båtene går fra båtterminalen for rían. Det finnes verken biler eller hoteller, bare en campingplass og stier, og derfor er de fortsatt som de er.
Fra mai til september, når atlanterhavsværet er mildest og båtene til Cíes går for fullt. Slutten av mars har en annen attraksjon: Festa da Reconquista kler Casco Vello i 1809, med marked i tidsdrakt og gjenskaping av stormingen av murene.
Last ned Viavoy og gå gjennom Vigo offline, når du vil.

Les videre



