Mercado de Nuestra Señora de África
«La Recova» for alle her. Nykolonial stil fra 1944, med indre gård og gallerier. Kanarisk ost, gofio, gamle potetsorter og dagens fisk.

Potetsorter hentet fra Amerika på 1500-tallet som overlever her, ristet mel som er eldre enn erobringen, og geitoster som nesten aldri forlater øyene.
🎧 På ruten García Sanabria-parken og Mercado de ÁfricaDet kanariske kjøkkenet ligner ikke på noe annet spansk kjøkken, og grunnen er geografisk: disse øyene lå tusen kilometer nærmere Amerika enn fastlandet i de århundrene da det ble avgjort hva Europa skulle spise. Resultatet er et spiskammer med råvarer som ingen andre steder i landet er hverdagskost.
Papas arrugadas er nasjonalretten: små poteter kokt med skallet på i mye salt til vannet fordamper og skallet blir rynkete og dekket av en tynn saltskorpe. De spises hele, med skall, og dyppes.
Det interessante er sortene. De gamle kanariske potetene stammer fra knoller hentet fra Amerika på 1500-tallet, og mange av dem er praktisk talt forsvunnet der de kom fra: her dyrkes de fortsatt på små fjellteiger, med navn som papa negra, bonita eller borralla.
Mojo er de to sausene som følger med nesten alt. Mojo rojo, eller picón, lages av tørket pepper, hvitløk, spisskummen, olje og eddik og serveres til kjøtt. Mojo verde, med koriander eller persille, hører til fisken. De serveres for seg, i en skål, og du dypper.
Og fisken er, i en havneby, det tryggeste valget på enhver meny: vieja, cherne, sama og chicharro, den rikelige og billige hestmakrellen som var grunnkosten for byens fiskere, og som ga innbyggerne i Santa Cruz kallenavnet chicharreros.
«La Recova» for alle her. Nykolonial stil fra 1944, med indre gård og gallerier. Kanarisk ost, gofio, gamle potetsorter og dagens fisk.
Last ned appen og opplev Santa Cruz de Tenerife offline, når du vil. Gå turen García Sanabria-parken og Mercado de África med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Gofio er mel av ristet korn – mais, hvete eller bygg – og er Kanariøyenes eldste matvare: guanchene, øyas urbefolkning, spiste det før noen fra Europa kom hit. Det er et av svært få elementer fra den kulturen som har overlevd intakt.
Det brukes på tusen måter: eltet med kraft, drysset over gryteretten, mikset med melk eller banan, i desserter. Først forvirrer det, så blir det ganske vanedannende. Å bestille det er den raskeste måten å spise noe som virkelig er fra tiden før spanjolene.
Ostene er det andre store kapitlet. De kanariske er for det meste av geitemelk, med egne opprinnelsesbetegnelser på flere av øyene, og spises ferske, halvmodne eller røykte. Svært lite av dem forlater øygruppen, så de er noe av det du bare kan smake her.
Blant gryterettene finner du rancho canario og puchero, med kikerter, kjøtt og grønnsaker, og sancocho, saltfisk med poteter og mojo, som er en rett for Semana Santa, påskeuken. Og til dessert bienmesabe, med mandler og honning, og frangollo, igjen laget av mais.
Å drikke er det kanariske viner, som opplever en glimrende tid. De dyrkes i vulkansk jord, med vinstokker som på enkelte øyer vokser i groper gravd ut i asken, og druesortene – listán negro, malvasía, marmajuelo – finnes ingen andre steder.
Mercado de Nuestra Señora de África er det første obligatoriske stoppet, og om formiddagen: der ser du hele spiskammeret på én gang, og selgerne forklarer hva hver ting er. Etter klokka tolv dabber det kraftig av.
Vil du sette deg ned, har det historiske sentrum rundt Calle del Castillo og parallellgatene ekte kanarisk mat til rimelige priser, med den fordelen at det ligger på samme rute som Plaza de España og Palacio de Carta.
Området La Noria og gatene ved kløften, nær TEA og La Concepción kirke, samler uteserveringer og liv fra ettermiddag til kveld. Det er der byen går ut.
Et nyttig tips: på Kanariøyene er restaurantprisene gjerne noe lavere enn på fastlandet, og IGIC – den lokale avgiften – er lavere enn fastlandets merverdiavgift, IVA. Å spise godt her blir ganske rimelig.
Utgangspunktet for det historiske sentrum, med restaurantgatene like ved. Rundt Calle del Castillo finner du kanarisk mat til rimelige priser.
Området La Noria rundt kirken samler uteserveringer og liv fra ettermiddag til kveld. Det er bydelen der byen går ut.
Små poteter kokt med skallet på i mye salt til vannet fordamper og skallet blir rynkete og dekket av en tynn saltskorpe. De spises hele, med skall, dyppet i mojo. Mange av sortene som brukes, stammer fra knoller hentet fra Amerika på 1500-tallet, som nesten har forsvunnet der de kom fra.
Mojo rojo, eller picón, lages av tørket pepper, hvitløk, spisskummen, olje og eddik og serveres tradisjonelt til kjøtt og poteter. Mojo verde lages med koriander eller persille og hører til fisken. De serveres for seg, i en skål, og den lokale regelen er enkel: du dypper, du heller det ikke over.
Mel av ristet korn – mais, hvete eller bygg – og Kanariøyenes eldste matvare: guanchene, urbefolkningen, spiste det før den europeiske erobringen. Det er et av svært få elementer fra den kulturen som har overlevd intakt. Det spises eltet med kraft, drysset over gryteretten, mikset med melk eller i desserter.
På grunn av chicharro, en rikelig og billig hestmakrell som var grunnkosten for byens fiskere. Det begynte som en hån fra nabobyen La Laguna, den gang hovedstad og fornem by, og folk i Santa Cruz endte med å ta navnet i bruk med stolthet, som er den vanlige skjebnen til velvalgte kallenavn.
Absolutt, og den opplever en glimrende tid. Den dyrkes i vulkansk jord, med vinstokker som på enkelte øyer vokser i groper gravd ut i asken for å beskytte dem mot vinden, og druesortene – listán negro, malvasía, marmajuelo – finnes ingen andre steder. Det er noe av det som mest lønner seg å smake her.
Markedet La Recova om formiddagen, for å forstå spiskammeret. Vil du sette deg ned, har gatene i det historiske sentrum rundt Calle del Castillo ekte kanarisk mat til rimelige priser. Og området La Noria, ved kløften, samler uteserveringer og liv fra ettermiddag til kveld: det er der byen går ut.
Det er gjerne noe billigere enn på fastlandet, blant annet fordi IGIC, den lokale indirekte avgiften, er lavere enn fastlandets IVA. I en hovedstad som Santa Cruz lager dessuten de fleste restaurantene mat for folk fra byen og ikke for gjennomreisende turister, noe som hjelper mye på forholdet mellom pris og kvalitet.
Last ned Viavoy og gå gjennom Santa Cruz de Tenerife offline, når du vil.

Les videre



