Barrio Húmedo
Her smaker du alt dette uten å sette deg til bords: tapasen følger med drikken, og hver bar har sin egen. Gir et sted cecina som tapas, blir du der. Med fem eller seks stopp har du spist mer enn nok middag.

En enorm provins med fire landskap og fire ulike kjøkken. Hva hvert produkt er, hvorfor cocidoen spises baklengs, og hvilken vin du kan bestille uten å bomme.
🎧 På ruten Monumentale León: lysets katedral, San Isidoro og Barrio HúmedoProvinsen León er en av de største i Spania og samler svært ulike landskap: fjell i nord, høyslette i midten, Maragatería i vest og Bierzo, nesten galicisk, på den andre siden av fjellene. Hvert område har sitt eget kjøkken, og alle møtes på menyene i hovedstaden, så i León spiser du med en variasjon som er uvanlig for en by av denne størrelsen.
Og det er ikke skinke.
Cecina de León er storfekjøtt – vanligvis lårstykker som tapa, babilla, contra eller cadera – som saltes, røykes over ved av eik eller steineik og lufttørkes i minst sju måneder. Den har beskyttet geografisk betegnelse og er det produktet flest tar med seg hjem fra byen.
Den skjæres i tynne, nesten gjennomsiktige skiver og serveres med en skvett olivenolje. Smaken minner om skinke, men er dypere, med en tydelig røykt bunn, og konsistensen er tørrere og mer trådete. Den som smaker den for første gang, trenger gjerne to eller tre skiver for å plassere den.
Prosessen er gammel og følger samme logikk som all speking: salt for å trekke ut vann, røyk for å konservere og tørr, kald fjelluft for å fullføre tørkingen. Området rundt Astorga og fjellene i León er referansene.
Det finnes også cecina av geit, sjeldnere og med mye kraftigere smak, typisk for Vegacervera. Og enkelte steder serveres røykt cecina i mer moderne varianter, i flak eller som tartar, men den klassiske i skiver er fortsatt uslåelig.
Her smaker du alt dette uten å sette deg til bords: tapasen følger med drikken, og hver bar har sin egen. Gir et sted cecina som tapas, blir du der. Med fem eller seks stopp har du spist mer enn nok middag.
Last ned appen og opplev Leon offline, når du vil. Gå turen Monumentale León: lysets katedral, San Isidoro og Barrio Húmedo med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Botillo fra Bierzo er en pølse laget av oppdelte ribbein og hale fra gris, marinert i paprika og hvitløk, stappet i grisens blindtarm, røykt og halvspekt. Den kokes i timevis og serveres med kål, poteter og chorizo. Den er mektig selv etter lokal målestokk og spises mest om vinteren.
Blodpølsen fra León har løk i stedet for ris, noe som gjør den saftigere og mindre kompakt enn den fra Burgos. Den serveres stekt i terninger, på pinne eller i gryteretter, og er en av de vanligste tapasene i Barrio Húmedo.
Cocido maragato er provinsens festrett og spises i omvendt rekkefølge av alle andre cocidoer: først kjøttet – opptil ni eller ti sorter, med øre, tryne, høne, cecina, chorizo og spekk –, så grønnsakene med kikertene og til slutt suppen. Måltidet avsluttes med vaniljekrem og hvitløkssuppe.
Den mest gjentatte forklaringen på rekkefølgen er militær: spis det mettende først, i tilfelle du må løpe. Det finnes andre versjoner – fra muldyrdriverne, fra hardt arbeid – og ingen er bevist, men rekkefølgen holdes strengt, og i restaurantene i Maragatería diskuteres den ikke.
Paradoren har spisesal og er byens eksklusive valg, med leonesisk mat i en platereskbygning fra 1500-tallet. Og selv om du ikke spiser der, kan du se vestibylen mens du tar deg noe å drikke, som er den enkle måten å se interiøret på.
Storfekjøtt – tapa, babilla, contra eller cadera – som saltes, røykes over ved av eik eller steineik og lufttørkes i minst sju måneder. Den har beskyttet geografisk betegnelse. Den skjæres i tynne skiver og serveres med en skvett olivenolje: den smaker som skinke, men dypere, med røykt bunn og tørrere konsistens.
Den mest gjentatte forklaringen er militær: spis det mettende først, kjøttet, i tilfelle du må løpe. Det finnes andre versjoner – fra muldyrdriverne, fra hardt arbeid – og ingen er bevist. Men rekkefølgen holdes strengt: først kjøttet, så grønnsakene med kikertene og til slutt suppen.
En pølse laget av oppdelte ribbein og hale fra gris, marinert i paprika og hvitløk, stappet i grisens blindtarm, røykt og halvspekt. Den kokes i timevis og serveres med kål, poteter og chorizo. Det er en vinterrett og mektig selv etter leonesisk målestokk.
Fra Bierzo, med mencía-druen: rødviner med rød frukt og markert syre, nærmere en atlantisk vin enn en kastiliansk, som passer svært godt til cecina. Eller fra Tierra de León, med prieto picudo, stedegen og særegen, langt mindre kjent og billigere. Begge gjør tapasrunden mye bedre enn en liten øl.
At den har løk i stedet for ris, noe som gjør den saftigere og mindre kompakt enn den fra Burgos. Den serveres stekt i terninger, på pinne eller i gryteretter, og er en av de vanligste tapasene i Barrio Húmedo. Den er også grunnlaget for flere mer forseggjorte lokale retter.
Mantecadas fra Astorga og butterdeigsbakst, og fremfor alt sjokolade: Astorga var på 1800-tallet et av de store sjokoladesentrene i Spania, med dusinvis av fabrikker, og har fortsatt et sjokolademuseum og verksteder i drift. Byen ligger førti kilometer fra León og passer godt sammen med et besøk i Gaudís palass.
Bierzo er den viktige vinbetegnelsen. Druen er mencía, som gir rødviner med rød frukt, markert syre og lite fylde, nærmere en atlantisk vin enn en kastiliansk, og som har fått betydelig internasjonal anerkjennelse de siste to tiårene. De passer svært godt til cecina.
Den andre betegnelsen er Tierra de León, med druen prieto picudo, stedegen og ganske særegen, som gir rosévin med mye farge og rødviner med karakter. Den er mindre kjent og betydelig billigere, og å bestille en prieto picudo i stedet for en liten øl forandrer tapasrunden ganske mye.
Til dessert er det mantecadas fra Astorga, butterdeigsbakst og sjokolade: Astorga var på 1800-tallet et av de store sjokoladesentrene i Spania, med dusinvis av fabrikker, og har fortsatt et sjokolademuseum og verksteder i drift.
Om områdene: Barrio Húmedo for tapas som følger med drikken; Barrio Romántico, rundt katedralen, for noe roligere; og Plaza Mayor som en mellomting med uteservering og bord. Restaurantene med seriøs leonesisk mat ligger spredt i sentrum, og det lønner seg å bestille bord i helgene.
Last ned Viavoy og gå gjennom Leon offline, når du vil.
