Hele Bilbao fikk plass i sju gater fram til 1800-tallet. Hva som finnes i hver av dem, hvor klostergangen ingen besøker ligger, og hvorfor Plaza Nueva bare vender innover.
Det er vanskelig å tro når du ser byen i dag, men i fem hundre år var hele Bilbao sju parallelle gater presset sammen mellom en kirke og vannet. De heter nettopp det, Siete Calles, de sju gatene, og de ligger fortsatt nøyaktig der de lå: tre ble trukket opp ved grunnleggelsen i 1300, og fire til kom til kort tid etter. Alt det andre – Ensanche, titanet, broene – kom etter at jernet hadde endret målestokken for forretningene.
Den gotiske klostergangen fra 1400-tallet i Santiago-katedralen, gjemt på sørsiden, er et av få virkelig stille hjørner i gamlebyen. Den ligger to minutter fra pintxos-diskene, og nesten ingen går inn.
De sju gatene, én etter én
Tjue minutter for å gå gjennom alle.
Somera, Artekale og Tendería er de tre opprinnelige, de fra bybrevet av 1300. Senere kom Belostikale, Carnicería Vieja, Barrenkale og Barrenkale Barrena til. Alle går parallelt med hverandre og vinkelrett på ría-en, forbundet av smale smug som kalles cantones.
Navnene forteller hva som ble gjort i hver av dem. Tendería var butikkene, Carnicería Vieja det navnet sier, den gamle slakterigaten, Artekale gaten i midten – arte betyr mellom på baskisk – og Barrenkale den innerste. Det er et laugskart du kan lese uten noe forklarende skilt.
Somera er i dag gaten med flest barer per kvadratmeter i bydelen og har en helt annen stemning enn resten, yngre og mer bråkete. Tendería og Artekale har beholdt mer av den tradisjonelle handelen. Å gå gjennom alle én etter én tar rundt tjue minutter, og det er den beste øvelsen for å forstå målestokken på den opprinnelige byen.
Midt i gatenettet står Santiago-katedralen, og det er den logiske rekkefølgen: kirken først, gatene etterpå, hengende fra den ned mot vannet. Det er mønsteret i nesten enhver middelalderby i det nordlige Spania.
Den eldste bygningen som fortsatt står i Bilbao. I nesten seks hundre år var den sognekirke for kjøpmenn og sjøfolk, og den ble ikke opphøyd til katedral før i 1949, da bispedømmet ble opprettet. Gotikk fra 1300- og 1400-tallet, med nygotisk tårn og fasade fra 1800-tallet, reist etter en brann.
Den eldste og i dag den mest livlige, med en bartetthet ingen annen gate har. Stemningen er yngre og mer bråkete enn i resten av gamlebyen, og fra torsdag til søndag om kvelden er det rett og slett noe annet. Et godt sted å begynne en pintxos-runde.
Sekstifire arkader som lukker en perfekt firkant som bare vender innover, fordi den ble til som torghall med handelen beskyttet under buegangene. Det tok tretti år å bygge den, fra 1821 til 1851, mellom karlistkrigene og pengemangel.
Plaza Nueva er bydelens overraskelse fordi du ikke ser den komme: du kommer inn gjennom et smalt smug, og plutselig åpner det seg en enorm firkant i okerfarget stein, med sammenhengende buegang på alle fire sider og helt identiske fasader, uten en eneste balkong som bryter rytmen.
Den lukketheten er tilsiktet. Plassen ble til som lukket torghall, med markedet under tak for å beskytte det mot regnet – som her er konstant – og med bare fire innganger i hjørnene, noe som i tillegg gjorde den lett å kontrollere. Det er typen kastiljansk hovedtorg oversatt til nyklassisisme.
På søndag formiddag skifter den funksjon: den fylles av bord med frimerker, gamle mynter, gamle bøker, kapsler, samlekort, plater og planter. Det er byens mest elskede samlermarked, og det fungerer som et felles loft. Det starter tidlig og pakkes sammen ved middagstid.
Og det er en detalj nesten ingen kjenner til: bak en av balkongene holder Euskaltzaindia til, Det kongelige akademiet for det baskiske språket. Mens folk nede spiser pintxos og skåler, bestemmes det oppe hvordan et ord skal skrives riktig på baskisk.
Markedet, teatret og vannkanten
Mot ría-en ender gamlebyen ved Mercado de la Ribera, en funksjonalistisk bygning fra trettitallet reist på det samme stedet der det har vært marked siden middelalderen. Det er en av de største markedshallene i Europa, og i første etasje ligger et område med barer som er svært godt besøkt.
Like ved ligger San Antón-kirken med broen sin, som er med i Bilbaos byvåpen sammen med Haro-slektens ulv. Den samlingen av kirke og bro er byens offisielle symbol og et av de mest fotograferte stedene langs elvebredden.
I den andre enden åpner gamlebyen seg mot Arenal, som bokstavelig talt var det navnet sier: en sandbanke der byen gradvis vant land fra vannet. Der står musikkpaviljongen i jern, der korps spiller på søndager, og rett overfor ligger Teatro Arriaga.
Arriaga er nybarokk fra 1890, med operaen i Paris som uttalt modell. Det brant innvendig i 1914 og sto flere meter under vann under flommen i august 1983. Du ser det best fra den motsatte bredden, speilet i vannet.
Tegnet av Joaquín Rucoba, den samme arkitekten som byens rådhus. Det er oppkalt etter Juan Crisóstomo de Arriaga, et vidunderbarn fra Bilbao som i Paris ble sammenlignet med Mozart, og som døde nitten år gammel. Det gjenåpnet i 1986 etter flommen og er byens offentlige teater.
En funksjonalistisk bygning fra trettitallet på et sted der det har vært marked siden middelalderen, og en av de største markedshallene i Europa. I første etasje ligger et område med barer og smaksboder som er svært godt besøkt ved middagstid.
Det baskiske museet, i en tidligere jesuittskole med klostergang. Det samler etnografi, arkeologi og historie fra Bizkaia, og huser Mikeldi-idolet, en forhistorisk steinskulptur formet som et dyr som holder en skive. Et godt stopp en regnværsdag.
Somera, Artekale og Tendería er de tre opprinnelige, trukket opp ved byens grunnleggelse i 1300. Senere kom Belostikale, Carnicería Vieja, Barrenkale og Barrenkale Barrena til. De går parallelt med hverandre og vinkelrett på ría-en, forbundet av smug som kalles cantones, og navnene viser hvilket laug som holdt til i hver av dem.
Hvor lang tid tar det å se Casco Viejo?
Drøyt to timer dekker de sju gatene, katedralen med klostergangen, Plaza Nueva og Mercado de la Ribera. Legger du til Euskal Museoa og en stund med pintxos, blir det en halv dag. Bydelen er svært kompakt og helt bilfri, så du mister ikke tid på å forflytte deg.
Hvorfor har Plaza Nueva ingen fasader som vender utover?
Fordi den ble til som lukket torghall: handelen foregikk under buegangene, beskyttet mot regnet, og anlegget hadde bare fire innganger i hjørnene, noe som gjorde det lett å kontrollere. Det er typen kastiljansk hovedtorg oversatt til nyklassisismens formspråk på 1800-tallet.
Når er loppemarkedet på Plaza Nueva?
Søndag formiddag. Plassen fylles av bord med frimerker, gamle mynter, gamle bøker, kapsler, samlekort, plater og planter, og det er byens mest elskede samlermarked. Det starter tidlig og pakkes sammen ved middagstid, så det lønner seg å komme før klokken tolv.
Er det verdt å gå inn i Santiago-katedralen?
Ja, særlig for den gotiske klostergangen fra 1400-tallet, gjemt på sørsiden, som er et av få virkelig stille hjørner i bydelen og som nesten ingen besøkende får se. Selve kirken er handelsbygotikk, nøktern og uten store fakter, med tårn og fasade fra 1800-tallet.
Er det bråkete å sove der?
Fra torsdag til søndag, ganske, særlig rundt calle Somera og Plaza Nueva, der det holder på til langt ut i de små timer. Det er den billigste og mest pittoreske bydelen å bo i, men den som vil ha hvile, gjør klokere i å velge Ensanche, ti minutters gange unna og med bedre metroforbindelse.
Praktisk informasjon
HvorHøyre bredd av ría-en, mellom Arenal og Mercado de la Ribera.
Slik kommer du deg ditMetro Casco Viejo. Trikkestopp Arriaga. Hele bydelen er bilfri.
VarighetDrøyt to timer med katedralen og markedet; en halv dag med museer.
LoppemarkedPlaza Nueva, søndag formiddag. Pakkes sammen ved middagstid.
MatSomera og Plaza Nueva for pintxos. Mercado de la Ribera ved middagstid.
Når det regnerBuegangene på Plaza Nueva og Euskal Museoa redder formiddagen.
På kartet
🎧 Med Viavoy
Gå gjennom Bilbao og lytt i ditt eget tempo
Last ned Viavoy og gå gjennom Bilbao offline, når du vil.