I svingen elven gjør ved Arenal, tegner det seg en kraftfull bygning av lys stein med kupler og skulpturer på toppen, som ser ut som en bilbaoversjon av operaen i Paris. Det er ingen tilfeldighet: den ble innviet i 1890, og det uttalte forbildet var Garniers teater. Litt lenger borte spenner La Merced-broen buen sin, en av de gamle overgangene over vannet.
Et teater med svært dårlig flaks
Det ble tegnet av Joaquín Rucoba, den samme arkitekten som sto bak rådhuset, midt i jernpengenes storhetstid, da Bilbao ville ha et praktteater på høyde med sin nye rikdom. Resultatet er ren fransk nybarokk: en sterkt bearbeidet fasade, karyatider, kupler av sink og en vestibyle med keisertrapp.
I 1914 herjet en brann innvendig, og det måtte bygges opp igjen fra grunnen. Og det verste ventet fortsatt: flommen i august 1983, da elven gikk over sine bredder og vannet sto flere meter høyt inne i bygningen og ødela parkett, maskineri og arkiver. Det var stengt i årevis.
Det åpnet igjen i 1986 etter en grundig rehabilitering og er i dag byens offentlige teater, med fast program av teater, opera, dans og konserter. At det fortsatt står etter en brann og en flom, sier en god del om lokal stahet.
Hvem Arriaga var, og hvor elven renner
Navnet tilhører et vidunderbarn fra Bilbao: Juan Crisóstomo de Arriaga, født her i 1806. Han komponerte bemerkelsesverdige verk som liten gutt, ble utdannet i Paris og ble der sammenlignet med Mozart, så mye at han er kjent som den spanske Mozart. Han døde bare nitten år gammel og etterlot et lite verk og et enormt «hva om».
Det finnes en detalj nesten ingen kjenner til, og som du kan se fra bredden: under teatret renner en kanalisert vannstrekning, en rest av det gamle løpet, og bygningen står bokstavelig talt på kanten av elven. Det forklarer hvorfor flommen i 1983 rammet det så hardt.
Foran åpner Arenal seg, som var nettopp det navnet sier, en sandbanke der byen gradvis vant land fra vannet, og der musikkpaviljongen av jern står, der korps spiller på søndager. Det er hengselet mellom gamlebyen og Ensanche.
Ikke gå glipp av
Forbilde: operaen i Paris
Tegnet av Joaquín Rucoba i 1890, midt i jernets storhetstid, med Garniers teater som uttalt referanse.
Brann og flom
Det brant innvendig i 1914 og ble satt under vann i flommen i 1983. Det åpnet igjen i 1986 etter år med stengte dører.
Den spanske Mozart
Juan Crisóstomo de Arriaga, fra Bilbao, døde nitten år gammel og etterlot et lite og svært bemerkelsesverdig verk.
Det ses best fra den andre siden
Fra bredden rett overfor, på den andre siden av Arenal-broen, står det helt og speilet i vannet.
Slik passer det inn i besøket ditt i Bilbao
Det ligger der gamlebyen begynner, to minutter fra Plaza Nueva og fem fra Santiago-katedralen. Det er stedet der nesten alle går inn i gamlebyen når de kommer fra Ensanche.
Den beste utsikten mot bygningen er ikke fra inngangen, men fra bredden rett overfor, på den andre siden av Arenal-broen: derfra ser du den hel og speilet i vannet når elven ligger stille, med La Merced-broen ved siden av. Tilbake på denne bredden tar Paseo del Campo Volantín deg nedover langs elven til kabelbanen til Artxanda.
Interiøret kan du se ved å kjøpe billett til en forestilling, og det finnes omvisninger til bestemte tider. Som utvendig stopp tar det ti minutter; med Arenal og promenaden langs elven, en hyggelig halvtime.
Ofte stilte spørsmål
Hvem har teatret fått navnet sitt etter?
Etter et vidunderbarn fra Bilbao: Juan Crisóstomo de Arriaga, født her i atten hundre og seks. Han komponerte forbløffende verk mens han ennå var en liten gutt, og i Paris ble han sammenlignet med Mozart, så mye at han kalles den spanske Mozart. Det tragiske er at han døde bare nitten år gammel og etterlot oss bare en smakebit av sitt geni. Byen ville hedre ham ved å gi det store teatret navnet hans, slik at det brutte talentet fortsetter å klinge hver kveld mellom disse veggene.
Har denne bygningen hatt uflaks?
Ganske mye, faktisk, men den har alltid stått opp igjen. Det ble innviet i atten hundre og nitti, tegnet av samme arkitekt som rådhuset, og i nitten hundre og fjorten la en brann det i aske innvendig; det måtte bygges helt opp igjen. Og enda en ventet: under de forferdelige oversvømmelsene i nitten hundre og åttitre trengte elven inn og ødela det på nytt. Det ble restaurert med omhu og står i dag fortsatt. Et teater med flere liv enn en katt.
