Det er aksen jernpengene bygget for å speile seg selv. En bred og rett aveny med polerte fasader og en stillegående trikk over asfalten, trukket opp i 1876 over slettene i Abando, hagejord utenfor middelalderbyen. Man tegnet bokstavelig talt en ny by oppå gjørmen, og derfor er den så forskjellig fra den kronglete gamlebyen på den andre siden av elven.
En byutvidelse planlagt i stor skala
Planen ble signert av tre ingeniører – Pablo Alzola, Ernesto Hoffmeyer og Severino Achúcarro – og det bemerkelsesverdige er skalaen: de tegnet et Bilbao mye større enn det som fantes den gangen, så stort at noen så på dem som drømmere. Byen endte med å fylle hvert eneste planlagte kvartal og vokste dessuten ut over dem.
Gatenettet følger logikken i de europeiske byutvidelsene fra attenhundretallet: regelmessig rutenett, romslige kvartaler, en hovedaveny som ordner alt og runde plasser i de viktige kryssene. Gran Vía går i drøyt halvannen kilometer mellom Plaza Circular og Plaza del Sagrado Corazón.
Navnet hedrer Diego López de Haro, herren over Bizkaia som 15. juni 1300 undertegnet grunnleggelsesbrevet som gjorde en håndfull hus ved elven til en by med rett til marked og havn. Sju hundre år senere viet man ham den mest elegante gaten.
Hva du skal se på underveis
Stedet med tettest arkitektur er Plaza Moyúa, den sentrale ellipsen der alt passerer. Der står Palacio Chávarri fra 1894, et stort hus med flamsk preg og en særegenhet som overrasker når du får høre om den: ingen av vinduene er like, alle skifter form eller størrelse.
I nærheten ligger Palacio de la Diputación Foral fra 1900, avenyens mest prangende bygning, med marmortrapp og interiører som kan besøkes til bestemte tider. Det er det beste eksemplet på hvordan jernpengene ble brukt når de skulle bevise noe.
Og du må se på bakken, ikke bare på fasadene: metroinngangene av buet glass langs avenyen er tegnet av Norman Foster, og bilbaoboerne kaller dem fosteritos. Det er sjelden at det mest omtalte designelementet i en by er inngangen til kollektivtransporten.
Ikke gå glipp av
Den ble trukket opp over hager
I 1876, over slettene i Abando, utenfor middelalderbyen. En ny by tegnet oppå gjørmen.
Planlagt for stor
De tre ingeniørene som tegnet den, ble sett på som drømmere. Bilbao endte med å fylle hvert planlagte kvartal.
Palacio Chávarri
På Plaza Moyúa, fra 1894: ingen av vinduene er like. Når du først vet det, klarer du ikke å slutte å se på det.
Fosteritos
Metroinngangene av buet glass ble tegnet av Norman Foster og er byens mest omtalte designelement.
Slik passer den inn i besøket ditt i Bilbao
Den er ryggraden i det moderne Bilbao, og det er nesten umulig å ikke krysse den. I østenden starter den på Plaza Circular, ved Abando stasjon og fem minutter fra gamlebyen; i vest når den Indautxu, der boligområdene begynner.
Fra Moyúa går du ned til Guggenheim på ti minutter og til Museo de Bellas Artes på ti til. Og et par kvartaler sørover ligger Azkuna Zentroa, det obligatoriske stoppet i Ensanche.
Som rute i seg selv tar den en time til fots med stopp, og den er først og fremst en gate for shopping og kontorer, ikke for monumenter. Interessen ligger i helheten og i å løfte blikket: det gode finnes i de øverste etasjene.
Ofte stilte spørsmål
Hvem tegnet denne så rettlinjede byutvidelsen?
Tre ingeniører med godt hode: Pablo Alzola, Ernesto Hoffmeyer og Severino Achúcarro sto bak planen. Og her kommer det pussige: de planla et Bilbao mye større enn byen var den gangen, så stort at noen holdt dem for drømmere. Men se her: byen fylte til slutt hvert eneste kvartal de tegnet, og vokste til og med ut av det. Når du går i disse velordnede rutenettene, går du i drømmen deres, laget med linjal og passer.
Og hvem var egentlig Diego López de Haro?
Det var ikke bare én: Haro-slekten var et helt dynasti av herrer over Bizkaia, og han som grunnla byen var Diego López V. Den 15. juni 1300 undertegnet han privilegiebrevet som gjorde en håndfull hus ved elvemunningen til en by med rett til marked og havn. Det dokumentet er bokstavelig talt Bilbaos fødselsattest. Sju hundre år senere bærer den flotteste gaten navnet hans; det synes jeg er rettferdig.
