Bilbao · Severdigheter

Guggenheim-museet i Bilbao

Museo Guggenheim Bilbao

Et fjell av sølvblanke kurver ved vannet, som er hvitt midt på dagen, blir gyllent i solnedgangen og ser flytende ut når det regner. Det ble åpnet i oktober 1997 og endret skjebnen til en by av skipsverft i krise, så mye at fenomenet har fått sitt eget navn i lærebøkene i byplanlegging. Da Frank Gehry la frem prosjektet, mente mange at det var det rene vanvidd.

Slik bygger man noe sånt

De trettitre tusen titanplatene som kler bygningen, er en halv millimeter tykke og montert som skjell, lett bølgede, slik at ingen av dem blir helt flate. Den detaljen gjør at overflaten ikke speiler som et speil, men vibrerer, og forklarer hvorfor bygningen skifter farge med hver sky som driver forbi.

Titanet var ikke et estetisk, men et økonomisk valg: på den tiden falt prisen på materialet så mye at det ble et realistisk alternativ til det rustfrie stålet man hadde planlagt. En bygning som i dag er ensbetydende med arkitektonisk luksus, fikk altså sin kledning takket være en mulighet i markedet.

Og geometrien kunne ikke ha blitt reist uten et program for flykonstruksjon. Gehry arbeidet med modeller av papp som han vred for hånd, umulige å tegne på en vanlig plantegning; en programvare utviklet i Frankrike for å konstruere jagerfly omsatte formene til delelister som arbeiderne kunne utføre bit for bit.

Hva som finnes inne, og hva som finnes ute

Interiøret dreier seg rundt et atrium på femti meters høyde, som salene i flere plan går ut fra. Den mest berømte er den lange salen i østfløyen, på rundt hundre og tretti meter, som permanent huser «The Matter of Time» av Richard Serra: spiraler av rustent stål, høyere enn et menneske, som du går gjennom innvendig, og der den fysiske forvirringen når du går mellom dem, nettopp er verket.

Museets egen samling er relativt beskjeden og roterer; styrken ligger i de store midlertidige utstillingene, og det er de som rettferdiggjør bygningen. Det lønner seg å se på programmet før du kjøper billett, for mye av besøket avhenger av det.

Utenfor er det like mye som inne, og det er gratis. Puppy vokter hovedinngangen, Maman har plantet seg på elvesiden, og under La Salve-broen reiser det seg en rød bue av Daniel Buren. Med jevne mellomrom omslutter dessuten en installasjon av den japanske kunstneren Fujiko Nakaya foten av bygningen med tett tåke i noen minutter.

Ikke gå glipp av

Titan på en halv millimeter

Trettitre tusen plater montert som skjell, aldri flate. Derfor vibrerer overflaten i stedet for å speile.

Programvare for jagerfly

Modellene vridd for hånd ble omsatt til tegninger med et program for flykonstruksjon. Uten det kunne den ikke bygges.

The Matter of Time

Stålspiralene til Richard Serra går du gjennom innvendig. Forvirringen når du går mellom dem, er verket.

Tåken til Fujiko Nakaya

Med jevne mellomrom hylles bygningen i dis i noen minutter. Det er ikke fuktighet: det er en installasjon.

Slik passer det inn i besøket ditt i Bilbao

Det ligger i Abandoibarra, det gamle havne- og industriområdet som er omdannet, ti minutters gange fra Gran Vía og et kvarter fra gamlebyen. Hele promenaden langs elven er flat og sammenhengende, så du kommer dit til fots fra et hvilket som helst punkt i sentrum.

Den naturlige ruten fortsetter vestover gjennom Abandoibarra til Palacio Euskalduna, forbi Museo de Bellas Artes, som ligger fem minutter unna og som mange besøkende hopper over uten å vite hva de går glipp av. Østover krysser Zubizuri til den andre bredden.

Regn med to og en halv time innendørs hvis det er to utstillinger. Og dra dit minst én gang i solnedgangen, selv uten å gå inn: det er da titanet gjør det det skal.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan kan man bygge en bygning med så umulige kurver?

Det er den best bevarte hemmeligheten: Gehry ville ikke ha klart å reise den uten et designprogram fra luftfartsindustrien. Det heter CATIA og ble utviklet i Frankrike for å konstruere jagerfly. Han lagde modellene sine for hånd, vridde, nesten umulige, og så oversatte programvaren dem til tegninger som arbeiderne kunne bygge plate for plate. Uten teknologien fra jagerflyene ville dette museet ha blitt en krøllete skisse på skrivebordet hans.

Hva er det jeg ikke kan gå glipp av der inne?

Hvis du går inn, så gå rett til den største og lengste salen i museet. Den rommer et verk som knapt ville fått plass noe annet sted: «Tidens materie», av Richard Serra. Det er enorme spiraler av rustent stål, høyere enn et menneske, og det beste er at du kan gå gjennom dem innvendig: du går inn mellom de buede veggene og mister retningssansen. Gehry gjorde salen så lang med vilje, for at de skulle få plass. Bygningen og skulpturen, laget for hverandre.

Er det sant at museet av og til slipper ut tåke?

Du aner det ikke: det er et kunstverk. Den japanske kunstneren Fujiko Nakaya installerte et skjult system som med jevne mellomrom omslutter foten av bygningen i en tett tåke som stiger opp fra vannet. I noen minutter ser titanet ut til å sveve mellom skyene, som et spøkelsesskip som kommer ut av disen. Hvis du er der når det skjer, så bli: det er noe av det mest magiske du får se her, og mange går forbi uten å vite hva som foregår.

Opplev Bilbao og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Bilbao

Palacio Euskalduna

Plaza Nueva

Zubizuri-brua

Puppy av Jeff Koons

Teatro Arriaga og brua La Merced

Azkuna Zentroa