Katedralens indre
Kirken har fri adgang. Et romansk skip på nesten hundre meter under alle barokktilleggene, med gravkrypten under høyalteret og camarín, der du kan omfavne apostelfiguren bakfra, en gest pilegrimene har gjort i åtte hundre år.

Pórtico da Gloria, botafumeiroen, krypten og tak der du går mellom tårnene. Hva du betaler for, hva som er gratis, og hva du må bestille flere dager i forveien.
🎧 På ruten Katedralen og de fire plasseneKatedralen i Santiago er ikke ett besøk, men fire eller fem, og noen av dem bestilles hver for seg. Kirken har fri adgang; Pórtico da Gloria, museet og takene kommer i tillegg, med begrenset antall plasser. Å vite hva som er hva før du kommer, sparer deg for den vanligste feilen: å stille seg ved døra og oppdage at det du kom for å se, ble utsolgt for tre dager siden.
Skjult bak barokkfasaden.
Den står rett bak Obradoiro, og det er det første som forvirrer: Spanias mest berømte fasade skjuler med vilje et enda større mesterverk. Barokkfasaden ble satt opp rundt 1740 nettopp for å beskytte den romanske portalen bak mot fuktigheten, portalen som i århundrer var hovedinngangen.
Mester Mateo og verkstedet hans satte på plass overliggerne i 1188, en dato som står i selve inskripsjonen (verket ble innviet i 1211), og det gjør dette til et av de få romanske verkene med sikker opphavsmann og datering. Det er mer enn to hundre figurer fordelt på tre buer og en midtsøyle.
Det eksepsjonelle er ikke størrelsen, men menneskeligheten. De tjuefire eldste fra Johannes' åpenbaring holder ekte musikkinstrumenter fra sin tid, og de stemmer dem og snakker med hverandre; profetene ser på hverandre, gestikulerer og smiler. I den tidligere romanske kunsten er figurene stive og frontale: her er de for første gang levende.
Og det finnes en overraskelse som restaureringen ga tilbake: Pórtico var malt i sterke farger, og i dag ser du den med en god del av fargene gjenvunnet. Å se den slik river ned forestillingen om den nakne steinen vi forbinder med romansk kunst, som er en moderne misforståelse.
Kirken har fri adgang. Et romansk skip på nesten hundre meter under alle barokktilleggene, med gravkrypten under høyalteret og camarín, der du kan omfavne apostelfiguren bakfra, en gest pilegrimene har gjort i åtte hundre år.
Barokkfasaden av Fernando de Casas Novoa, fra rundt 1740, et av høydepunktene i spansk barokk. De to tårnene har egne navn: das Campás, som slår timene, og da Carraca, etter treskralla som lød i påskeuken når bronseklokkene tidde.
Last ned appen og opplev Santiago de Compostela offline, når du vil. Gå turen Katedralen og de fire plassene med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Botafumeiroen veier rundt åtti kilo når den er fylt, og henger i et tau på over tretti meter som går tvers over korsskipet. Den settes i bevegelse av åtte menn som kalles tiraboleiros, som drar samtidig i et system av trinser til den når tjue meters høyde og nærmer seg sytti kilometer i timen på det laveste punktet av svingen.
Opprinnelsen er mer praktisk enn andaktsfull: middelalderens pilegrimer kom fram etter uker på veien uten å ha vasket seg og sov inne i kirken, så røyken hadde en svært konkret hygienisk funksjon og renset luften. At den er bevart som liturgisk handling, visker ikke ut den opprinnelsen.
Den svinges ikke i alle messer. Det skjer ved de store høytidene i kalenderen og når noen betaler for seremonien, noe som skjer ofte, men uforutsigbart. Katedralen publiserer en kalender over planlagte seremonier, og det lønner seg å sjekke den hvis det er grunnen til reisen.
Under høyalteret ligger krypten med sølvurnen som inneholder levningene som tilskrives apostelen. Du går ned en smal trapp, køen går raskt, og besøket tar to minutter. Det er punktet hele byen finnes på grunn av.
Kirken har fri adgang, og du kan gå rundt uten å betale noe, også skipet, krypten og apostelens camarín. Det som har egen billett og krever forhåndsbestilling, er Pórtico da Gloria, med små grupper og svært faste tidsluker.
Museo Catedral, som tar opp en del av klostergangen og tilstøtende rom, betales også separat og omfatter skattkammeret, biblioteket der botafumeiroen oppbevares når den ikke er i bruk, og en terrasse over Praza do Obradoiro som mange ikke vet finnes.
Og så er det takene, besøket som gir mest igjen. Du går opp med guide og vandrer på kirkens skrå steintak, mellom tårnene og spirene, med de fire plassene og hele byen under deg. Svært små grupper, obligatorisk bestilling, og ikke egnet for den som har høydeskrekk.
En merknad om tidspunkt: under pilegrimsmessene og de høytidelige seremoniene er turistadgangen begrenset. Og i hellige år, når 25. juli faller på en søndag og Porta Santa åpnes, mangedobles tilstrømningen, og alt krever mer planlegging.
Lukker plassen bak katedralen med en mur uten vinduer. Alfonso II grunnla det på 800-tallet for å våke over graven, og i museet oppbevares Ara de Antealtares: steinalteret som sto over graven før den store katedralen fantes.

Den er murt igjen og åpnes bare i hellige år, det vil si når 25. juli faller på en søndag. Å gå gjennom den er den sentrale gesten i jubileumspilegrimsferden. Resten av tiden ser du den lukkede muren med steinfigurene fra Mateos gamle kor.
Kirken, ja: skipet, krypten med apostelens grav og camarín kan besøkes uten å betale. Det som har egen billett, er Pórtico da Gloria, Museo Catedral og takene, tre separate besøk som i tillegg krever forhåndsbestilling og har begrenset antall plasser.
Ja, og i god tid. Det går med små grupper og svært faste tidsluker, og om sommeren og i hellige år blir plassene utsolgt flere dager i forveien. Det er den vanligste feilen: å stille seg ved døra og oppdage at det du kom for å se, ble utsolgt for lenge siden.
Ved de store høytidene i kirkeåret og når noen betaler for seremonien, noe som skjer ganske ofte, men uforutsigbart. Katedralen publiserer en kalender over planlagte seremonier. Den veier rundt åtti kilo når den er fylt, og åtte tiraboleiros setter den i bevegelse til den nærmer seg sytti i timen.
Et guidet besøk på kirkens skrå steintak, der du går mellom tårnene og spirene med de fire plassene og hele byen under deg. Det er det minst kjente besøket og trolig det beste. Svært små grupper, obligatorisk bestilling, og ikke egnet for den som har høydeskrekk.
Ja. Bak høyalteret er det et camarín som du går opp til via en trapp, og derfra omfavner du apostelfiguren bakfra, en gest pilegrimene har gjort i rundt åtte hundre år. Det er med i den frie adgangen til kirken, og køen går som regel raskt.
En dør på Praza da Quintana som er murt igjen og bare åpnes i hellige år, det vil si når 25. juli faller på en søndag. Å gå gjennom den er den sentrale gesten i jubileumspilegrimsferden. Resten av tiden ser du den lukkede muren, med steinfigurer fra Mester Mateos gamle kor.
Last ned Viavoy og gå gjennom Santiago de Compostela offline, når du vil.
