Plaza de Santa Ana
Anlagt i 1478 med katedralen og rådhuset vendt mot hverandre. Mønsteret som senere ble gjentatt i dusinvis av byer i Amerika.

Et hovedtorg med kirken i den ene enden og styresmaktene i den andre, anlagt her før det fantes en eneste spansk by i Den nye verden.
🎧 På ruten Vegueta: katedralen, Columbus og grunnleggerkvarteretVegueta er bydelen der kastilianerne grunnla Las Palmas i 1478, fjorten år før Columbus krysset Atlanterhavet. Og det er ikke bare en vakker gammelby: byplanen – rektangulært hovedtorg, kirken på den ene siden, den sivile makten på den andre – ble malen som dusinvis av byer i Amerika senere ble grunnlagt etter.
Plaza de Santa Ana er et åpent rektangel med katedralen i den ene enden og Casas Consistoriales i den andre, ansikt til ansikt. Gud og bystyret, med det offentlige rommet imellom.
Det var et av de første hovedtorgene planlagt etter et så tydelig mønster, og modellen reiste videre: den ble byplanmønsteret for de spanske kolonigrunnleggelsene i Amerika og ble gjentatt, med variasjoner, fra Mexico til Río de la Plata.
At det skjedde her, er ingen tilfeldighet. Kanariøyene var laboratoriet for Castillas ekspansjon i Atlanterhavet: her ble erobringen, fordelingen av jord, misjoneringen og grunnleggelsen av byer prøvd ut før de ble brukt på det amerikanske kontinentet.
Foran katedralen ligger åtte bronsehunder på sokler, den mest fotograferte skulpturen i byen. De viser til en av de klassiske forklaringene på navnet Kanariøyene, som Plinius den eldre knyttet til de store hundene – canes – som romerne fant her.
Anlagt i 1478 med katedralen og rådhuset vendt mot hverandre. Mønsteret som senere ble gjentatt i dusinvis av byer i Amerika.
Katedralen for hele øygruppen: gotisk innvendig med søyler som palmer av stein, nyklassisistisk utvendig. Det går heis opp i tårnet.
Last ned appen og opplev Las Palmas offline, når du vil. Gå turen Vegueta: katedralen, Columbus og grunnleggerkvarteret med en lokal guide i øret.
Les mer om Viavoy →Katedralen ble påbegynt rundt 1500, rett etter at byen var grunnlagt, og ble ikke regnet som ferdig før på 1800-tallet. Nesten fire århundrer, og derfor fungerer den som en arkitekturbok: gotisk innvendig, nyklassisistisk utvendig.
Det overraskende er interiøret: skyhøye søyler som åpner seg i ribber øverst, som palmer av stein. Fasaden, som er strengere, er fra slutten av 1700-tallet og knyttet til José Luján Pérez, faren til den kanariske billedhuggerkunsten, født i 1756 i en svært fattig familie i en landsby på nordsiden av øya.
Det går heis opp i klokketårnet, og derfra brer hele Vegueta seg ut. Det er den beste utsikten over bydelen, og det lønner seg å ta den i begynnelsen av besøket.
Inntil kirken åpner Patio de los Naranjos seg, klostergården, som er en direkte arv fra moskeene i al-Andalus: gårdsrom der de troende ventet blant appelsintrær før de gikk inn for å be. Rundt den er Museo Diocesano ordnet, med flamske tavlemalerier som kom sjøveien da øyene var anløpssted for handelen over Atlanterhavet.
Byen fikk lide det enhver by på ruten til Vestindia fikk lide. I 1595 prøvde Francis Drake seg og dro tomhendt; i 1599 inntok den nederlandske flåten til Pieter van der Does byen, plyndret den og satte fyr på den, og mye av det som fantes, brant.
Museo Canario, grunnlagt i 1879 av legen Gregorio Chil, rommer verdens største samling av levninger etter øyas opprinnelige innbyggere. Det er det mest imponerende besøket i bydelen og det som mest forandrer måten du ser Gran Canaria på.
Casa de Colón var egentlig guvernørhuset. Tradisjonen sier at Columbus bodde her i 1492, og det finnes ikke noe dokument som beviser det, men anløpet fant sted: de reparerte roret på Pinta og byttet ut seilene på Niña med råseil. De halvmørke gårdsrommene er noe av det beste i byen.
I samme gate ligger CAAM, der Sáenz de Oíza bevarte steinfasadene og tømte interiøret for å få plass til et museum for samtidskunst med et trekontinentalt kall: å se kunsten fra Atlanterhavet, mellom Europa, Afrika og Amerika.
Og hjørnet nesten ingen besøker, er Plaza del Espíritu Santo, med en fontene dekket av et lite tempel i stein – en av svært få overbygde fontener i spansk arkitektur – som naboene betalte gjennom en innsamling på 1800-tallet. Her hører du bare vannet.
Grunnlagt i 1879. Hundrevis av hodeskaller, mumier, idoler og pintaderas etter de gamle kanarierne, i verdens største samling.
En fontene dekket av et lite steintempel, en av svært få i spansk arkitektur. Det stilleste hjørnet i det historiske sentrum.
24. juni 1478, sankthansdagen, da den kastilianske kapteinen Juan Rejón slo opp erobringsleiren midt i en palmelund og ga den navnet Real de Las Palmas. Fra disse palmene kommer byens navn. Det var ennå ikke en by, men et lite fort: torgene og kirkene kom senere.
Fordi mønsteret – et rektangulært torg med kirken i den ene enden og den sivile makten i den andre – var et av de første som ble brukt så tydelig, og senere krysset det Atlanterhavet og ble byplanmønsteret for de spanske kolonigrunnleggelsene i Amerika. Kanariøyene fungerte som laboratorium for denne ekspansjonen.
Nesten fire århundrer. Den ble påbegynt rundt 1500, rett etter at byen var grunnlagt, og ble ikke regnet som ferdig før på 1800-tallet. Derfor er den som en arkitekturbok: interiøret er gotisk, med søyler som åpner seg øverst som palmer av stein, og fasaden utvendig er nyklassisistisk, fra slutten av 1700-tallet.
Åtte hunder som ligger på sokler foran katedralen, og den mest fotograferte skulpturen i byen. De viser til en av de klassiske forklaringene på navnet Kanariøyene, som Plinius den eldre knyttet til de store hundene romerne fant på disse øyene. Teorien er omstridt, men hundene står også i øygruppens våpenskjold.
Det finnes ikke noe dokument som beviser det. Bygningen var egentlig guvernørhuset, residensen til dem som styrte den nyerobrede øya. Det som derimot er dokumentert, er at flåten anløp Gran Canaria i 1492 for å reparere roret på Pinta og bytte ut seilene på Niña med råseil.
En god halv dag hvis du tar runden utendørs med ett eller to museumsbesøk, og en hel dag hvis du besøker alle museene: El Museo Canario, Casa de Colón, CAAM og Museo Diocesano, i tillegg til katedralen og tårnet. Det er en kompakt bydel og helt bilfri.
Under Corpus Christi-feiringen dekkes gatene og torget i Vegueta med flyktige tepper laget av farget salt, blomster og vulkansk sand, som prosesjonen deretter går over. Det er en av byens mest spektakulære tradisjoner og trekker tusenvis av mennesker hvert år.
Last ned Viavoy og gå gjennom Las Palmas offline, når du vil.

Les videre



