Tapas i Sevilla: guide til barer, tider og hva du bør bestille på hver av dem
Mat og drikke · Sevilla

Tapas i Sevilla: guide til barer, tider og hva du bør bestille på hver av dem

Fra Spanias eldste taverna til barene i Triana. Slik spiser man tapas her på ordentlig, med reglene ingen forteller deg.

Lesetid 10 min · Oppdatert i 2026
🎧 På ruten Tapas gjennom sentrum: Sierpes, Salvador og Alfalfa

Å spise tapas i Sevilla er ikke en billig måte å spise middag på: det er et format med egne regler, og de fleste tilreisende bryter dem uten å vite det. Man spiser stående. Man bestiller litt av mange ting. Man legger ikke beslag på et bord i to timer. Og man bytter sted: poenget er å ta tre eller fire barer på en kveld, ikke å slå seg ned på én. Respekterer du i tillegg tidene – lunsj fra 14:00 til 16:00, middag fra 21:00 – åpner hele byen seg. Hvis ikke, ender du med å spise på det eneste stedet som serverer klokken sju, og det er aldri det gode.

Regningen på mange klassiske barer skrives med kritt rett på tredisken. Det er ikke folklore for turister: det er slik det alltid har vært gjort, og det fungerer fortsatt.

De fire reglene for tapas i Sevilla

Første regel: baren bestemmer. På de klassiske stedene finnes det ingen bord med duk, eller hvis det gjør det, er de til noe annet. Man spiser stående, lent mot disken eller med ølglasset på en tønne midt i gaten, skulder ved skulder med dem som kom før deg. Det er ikke et ubehag man tåler, det er planen.

Andre regel: man bestiller i korte runder. Én eller to tapas, et glass øl, og så bestemmer man hva som kommer etterpå. Å bestille åtte ting på én gang er typisk for tilreisende, og dessuten blir alt kaldt.

Tredje regel: man bytter bar. Hver bar har to eller tre ting den gjør bedre enn noen andre, og resten gjør den greit. Tapas handler om å lenke sammen disse to eller tre tingene fra sted til sted.

Fjerde regel: det er en reell forskjell mellom tapa, media ración og ración, og den gjelder ikke bare størrelsen, men prisen per munnfull. Til to personer passer tapas; til fire lønner halvporsjonene seg bedre og kan deles uten krangel.

🎧 Med Viavoy

Opplev Seville i ditt eget tempo

Last ned appen og opplev Seville offline, når du vil. Gå turen Tapas gjennom sentrum: Sierpes, Salvador og Alfalfa med en lokal guide i øret.

Les mer om Viavoy →

Sentrum: Sierpes, Salvador og Alfalfa

Trekanten med flest gode barer per kvadratmeter i byen.

Dette er det klassiske tapasområdet, og det har en logistisk fordel: barene ligger så tett at du rekker fire på halvannen time uten å ta taxi. Plaza del Salvador og Plaza de la Alfalfa fungerer som de to polene, og imellom ligger en sverm av smug med barer av alle slag.

Navnet Alfalfa røper hva stedet var: her ble det i muslimsk tid, og i århundrer etterpå, solgt luserne og fôr til dyrene. Det var souk, matmarked og til og med en plass der det ble solgt fugler på søndagene. Denne biten av byen har i over tusen år vært et sted for handel og liv nesten uten pause. Det som selges, skifter; støyen gjør det ikke.

1El Rinconcillo

El Rinconcillo

📍 Calle Gerona, 40

Åpnet i 1670: det er Sevillas eldste taverna som fortsatt er i drift, med over tre og et halvt hundreår bak disken. Bardisk i mørk mahogni, gamle tak, fliser overalt og skinker som henger. Retten du ikke kan hoppe over, er spinat med kikerter, en enkel oppskrift med arabisk opphav, mild og krydret, som er husets stjernetapa. Med den og litt iberisk skinke spiser du strålende. Her skrives regningen fortsatt med kritt på disken.

2La Bodega de la Alfalfa

La Bodega de la Alfalfa

📍 Plaza de la Alfalfa

En av de livligste barene i sentrum og en av dem som best oppsummerer formatet: liten, bråkete, med folk som renner ut på plassen. Den fungerer særlig godt tidlig på ettermiddagen, når kvarteret begynner å fylles og det fortsatt går an å komme fram til disken. Et godt sted å starte en runde, for herfra ligger alt det andre under fem minutters gange unna.

3Confitería La Campana

Confitería La Campana

📍 Calle Sierpes, 1

Ikke en tapasbar, men det obligatoriske søte stoppet, og den har vært åpen siden 1885: lenger enn Eiffeltårnet har stått. Den ble grunnlagt av konditormesteren Antonio Hernández og drives nå av fjerde generasjon. Disker i tre, glassmontere med marengs og jugendstukkatur med kjeruber i taket. Bestill en yema de San Leandro – små kuler av eggeplomme og sukker, rene sevillanske klostersøtsaker – eller en tocino de cielo. Den var leverandør til kongehuset og viser det stolt fram med et forgylt våpenskjold på veggen.

Calle Sierpes
Scenen

Calle Sierpes

Sevillas handlegate fremfor noen, gågate uten en eneste bil, og det har den vært så lenge byen kan huske. Om sommeren bør du se opp: fra fasade til fasade henger store stoffseil som legger gaten i en kjølig, gyllen skygge. De har blitt satt opp hvert år siden midten av 1800-tallet, og å gå under dem i august er en av de små visdommene denne byen har mot varmen. Sierpes munner ut i Plaza de la Campana, der enhver tapasrunde med respekt for seg selv begynner.

🎧 På turen Tapas gjennom sentrum: Sierpes, Salvador og Alfalfa📍 Se på Google Maps

Santa Cruz: spis historie uten å merke det

Tapasene i det jødiske kvarteret har stått på menyen i tusen år.

I Santa Cruz må du velge med omhu, for her er tettheten av turistfeller den høyeste i byen. Den praktiske regelen: har stedet bilder av rettene ved døren eller en laminert meny på seks språk, gå videre.

Det er verdt å vite hva du spiser. Spinat med kikerter og fritert aubergine med sukkerrørsirup har røtter i al-andalus-kjøkkenet og det sefardiske kjøkkenet, kjøkkenet til muslimene og jødene som bodde nettopp i dette kvarteret. Auberginen var så nært knyttet til de spanske jødene at den nesten ble et kjennetegn på dem. Og miel de caña er ikke honning fra bier, men sirup av sukkerrør, enda en søtsak arvet fra al-Ándalus. Du spiser historie uten å merke det.

4Bodega Santa Cruz «Las Columnas»

Bodega Santa Cruz «Las Columnas»

📍 Calle Rodrigo Caro, 1

En av byens mest legendariske barer, og en av de mest støyende. Her finnes ingen bord med duk: du spiser stående, ved disken eller med ølglasset på en tønne midt i gaten, sevillanere og besøkende om hverandre. Bestill montadito de pringá – kjøttet fra gryteretten cocido presset inn i varmt brød –, spinat med kikerter eller fritert aubergine med sukkerrørsirup. Bestill litt av mange ting, et iskaldt glass øl, og bli stående ute: det er nettopp det som er poenget.

5Las Teresas

Las Teresas

📍 Calle Santa Teresa, 2

Den åpnet i 1870 og er en av Sevillas eldste og mest elskede tavernaer. Det første som møter deg, er duften av skinke: taket er et stjernebilde av hengende skinker som parfymerer luften over en marmordisk, gamle fotografier og tyrefektingsplakater. Spesialiteten er klar: en tapa med iberisk skinke skåret på stedet og et godt tappet glass øl. Gaten er oppkalt etter den hellige Teresa av Ávila, som grunnla et karmelittkloster i nærheten i 1575, i en hard periode hun tilbrakte i byen.

6Cervecería Giralda

Cervecería Giralda

📍 Calle Mateos Gago, 1

Et steinkast fra katedralen og med en arkitektonisk overraskelse inne: lokalet ligger i et gammelt arabisk bad fra 1100-tallet, og hvelvene med stjerneformede takvinduer kom for dagen under en nylig restaurering. Maten er grei og drikken god, men du kommer først og fremst for taket. Det er et av få steder i monumentområdet der et stopp gir mening utover at det ligger nært.

Utenfor løypa: Alameda, Macarena og Triana

Der folk som bor her, spiser tapas.

Har du mer enn to dager, er dette delen som skiller et turistbesøk fra et godt besøk. Nord for sentrum samler Alameda de Hércules og Calle Feria barene der byen spiser tapas uten gjennomreisende publikum. På den andre siden av elven har Triana sin egen runde, med mer fisk og friterte retter.

Calle Feria har dessuten en kuriositet som er verdt omveien: hver torsdag formiddag dekkes fortauet av tepper og bord med gamle saker, bøker, mynter og malerier. Det er El Jueves, Sevillas eldste loppemarked: første gang det nevnes skriftlig, er i 1292, da Sancho IV regulerte det. Sju hundre år med ukentlig loppemarked, og det fortsetter.

Alameda på sin side er ikke en hvilken som helst plass: den ble anlagt i 1574, noe som gjør den til den eldste bevarte offentlige hagen og alléen i Spania og en av de eldste i Europa. Fire og et halvt hundreår med folk som spaserer under de samme trærne, og i dag dessuten byens bohemske hjerte.

7Eslava

Eslava

📍 Calle Eslava, 3 · ved San Lorenzo

For mange er dette de beste tapasene i Sevilla. Utenfra ser det ikke ut som noe spesielt, og nettopp derfor er det ofte kø – mest av sevillanere. Bestill egget på boletuskake, en eggeplomme som brister over en kremet soppkake med et snev av vin, og som for noen år siden vant prisen for byens beste tapa. Og ikke gå uten honningribben, saftig og mør så den faller fra hverandre. Er det plass ved disken, er det best; hvis ikke, vent, for det er verdt det.

8Casa Vizcaíno

Casa Vizcaíno

📍 Calle Feria

En klassisk vermut- og manzanilla-bule av det gamle slaget, med gjestene lent mot gaten fordi det ikke er plass til noen inne. Det er ikke et sted for middag, men for å ta et glass vin og en tapa stående før du går videre. Den ligger midt i Calle Feria, så den passer særlig godt sammen med torsdag formiddag, når loppemarkedet fyller fortauet.

9Las Golondrinas

Las Golondrinas

📍 Calle Antillano Campos · Triana

Selve nabolagsstoppet i Triana, midt i strøket med de gamle pottemakerverkstedene. Fliser helt opp til taket, kelnere som alltid har vært der og en kort meny som ikke har endret seg fordi den ikke trenger det: grillede sjampinjonger, indrefiletspiss, blekksprut. Det er her folk i kvarteret går når de ikke vil tenke. De tar ikke imot bestillinger, og som regel må du vente en stund stående.

10La Brunilda

La Brunilda

📍 Calle Galera, 5 · El Arenal

Diskré utenfra og et av stedene der man spiser best i hele El Arenal, noe halve byen vet: det er nesten alltid kø, eller det lønner seg å bestille. Moderne tapas med ideer, men uten å bli for smarte. Den kremete risottoen med sopp og ost er verdt å bestille igjen; har du lyst på kjøtt, ta svinekinn braisert til den faller fra hverandre eller andeconfit. Med tre eller fire tapas og et glass hvitvin blir du mer enn mett.

Hva du bestiller, i rekkefølge

Begynn med noe kaldt mens du bestemmer deg: noen marinerte oliven, en tapa med iberisk skinke skåret på stedet, litt chicharrones. De gir deg noe i hånden mens du ser på tavlen, som er der den egentlige menyen står på de gode stedene.

Retten med mest historie i byen er spinat med kikerter, en oppskrift med røtter i al-Andalus som fortsatt er El Rinconcillos signaturtapa. Med den og fritert aubergine med sukkerrørsirup har du hele den andalusiske aksen. Bestiller du i tillegg en montadito de pringá, har du den folkelige aksen: kjøttet fra gryteretten cocido presset inn i varmt brød, som var det man gjorde med restene fra gryten.

Når det gjelder fisk, setter byen prestisjen sin på det friterte. Cazón en adobo, blekksprut, ansjos og puntillitas bestilles i små porsjoner, spises rett fra frityren og tåler ingen venting: kommer det lunkent, har noe gått galt. I Triana får du det best.

Til drikke finnes tre lokale valg, ingen av dem kompliserte: et godt tappet glass øl, en manzanilla fra Sanlúcar eller en fino fra Jerez. Manzanilla, iskald og i et lite glass, er det som passer best til det friterte og til skinken. Om sommeren er det friske alternativet rebujito, manzanilla med brus, som er det man drikker under Feria.

Og desserten står nesten aldri på baren: du går ut for å hente den. Yemas de San Leandro og tocino de cielo fra La Campana er den klassiske måten å avslutte kvelden på, og de ligger på veien til nesten alt.

Ofte stilte spørsmål

Når spiser man tapas i Sevilla?

Lunsj serveres fra 14:00 til 16:00 og middag fra 21:00, og disse tidsrommene overholdes ganske strengt. Imellom stenger mange kjøkken, selv om barene fortsetter å servere drikke og noe kaldt. Kommer du fra et land med tidligere måltider, fortjener du advarselen: å spise middag klokken sju i Sevilla er å dømme deg selv til det verste stedet i kvarteret.

Hvilken er den eldste tavernaen i Sevilla?

El Rinconcillo i Calle Gerona, åpnet i 1670: over tre og et halvt hundreår med servering uten avbrudd. Den har beholdt mahognidisken, flisene og skikken med å skrive regningen med kritt på disken. Signaturtapaen er spinat med kikerter, en oppskrift med arabisk opphav som fortsatt er husets mest bestilte.

Hvilke tapas må du absolutt smake i Sevilla?

Fire du ikke bør gå glipp av: spinat med kikerter, med røtter i al-Andalus; fritert aubergine med miel de caña, som er sirup av sukkerrør, ikke honning; montadito de pringá, kjøttet fra gryteretten cocido presset inn i varmt brød; og fritert fisk – cazón en adobo, blekksprut, puntillitas –, som byen setter prestisjen sin på. Til dessert: yemas de San Leandro.

Spiser man best i sentrum eller i nabolagene?

I nabolagene, nesten alltid. Sentrum og Santa Cruz har byens største tetthet av turistfeller, selv om de også har noen av de beste klassiske barene. Alameda de Hércules, Calle Feria og Triana har færre gjennomreisende og bedre forhold mellom pris og kvalitet. Den praktiske regelen: er det bilder av rettene ved døren, gå videre.

Hva drikker man til tapas?

Et godt tappet glass øl, en manzanilla fra Sanlúcar eller en fino fra Jerez. Manzanilla, iskald og i et lite glass, er det som passer best til det friterte og til skinken. Om sommeren og under Feria drikker man rebujito, som er manzanilla med brus. Rødvin bestilles sjeldnere og nesten aldri til fritert fisk.

Må man bestille bord for å spise tapas?

Nesten aldri: formatet er bardisk og førstemann til mølla. Det klare unntaket er La Brunilda i El Arenal, der det lønner seg å bestille eller finne seg i køen. Eslava og Las Golondrinas tar heller ikke imot bestillinger, så strategien er å komme tidlig eller vente stående, som hører med til opplevelsen.

Praktisk informasjon

TiderLunsj fra 14:00 til 16:00, middag fra 21:00. Utenfor disse tidsrommene stenger mange kjøkken.
FormatStående ved disken. Tapa for to, halvporsjon for fire.
Hva det kosterMed tre eller fire tapas og to glass øl blir hver person mer enn mett på en hvilken som helst klassisk bar.
BestillingBare på La Brunilda. Resten går etter førstemann til mølla.
OmråderSentrum (Alfalfa-Salvador-Sierpes), Santa Cruz, Alameda og Calle Feria, Triana og El Arenal.
Med ViavoyTuren «Tapas gjennom sentrum: Sierpes, Salvador og Alfalfa» lenker sammen barene og monumentene som ligger imellom.
🎧 Med Viavoy

Gå gjennom Seville og lytt i ditt eget tempo

Last ned Viavoy og gå gjennom Seville offline, når du vil.

fra 2,99 €· engangsbetaling
City Pass · 9,99 €3 dager, alle turer i Seville
Les mer om Viavoy →
Viavoy-appen

Les videre

Flere artikler

Bydeler

La Macarena og Alameda: Sevilla der folk bor

Ruter

Sevilla på 2 dager: reiseruten som faktisk fungerer

Bydeler

Triana: guide til bydelen som tror den er en egen by

Bydeler

Santa Cruz-kvarteret: guide til Sevillas gamle jødiske kvarter