Det er ikke bare en fasade: det er et fjell av stein bearbeidet til siste centimeter, en gigantisk altertavle reist opp under åpen himmel. Det er klosterkirken til dominikanerne i Valladolid, og her ble to spanske konger døpt: Filip II og Filip IV.
To hundre år med byggearbeid og to store beskyttere
Den ble reist gradvis mellom 1445 og 1616, nesten to hundre år, og bak den sto to store beskyttere: kardinal Juan de Torquemada og framfor alt biskop Alonso de Burgos, skriftefar for Isabella den katolske, som bekostet mye av det du beundrer i dag.
Det er lurt å oppklare en vanlig forveksling: den som hjalp til med å reise denne kirken, var kardinal Juan de Torquemada, en høyt respektert teolog, en mann av bøker og konsiler. Han fra inkvisisjonen, den fryktede Tomás de Torquemada, den første storinkvisitoren, var nevøen hans.
Utformingen av den nedre delen tilskrives Simón de Colonia, fra den tyske steinhoggerfamilien som revolusjonerte steinarbeidet i Castilla: de gjennombrutte spirene på katedralen i Burgos er hans.
Og det var ikke hvem som helst som ba her: Filip II og Filip IV ble døpt i denne kirken, begge født noen meter unna, i henholdsvis Palacio de Pimentel og kongepalasset.
Hvorfor den imponerer mer enn katedralen
Det har en forklaring, og den er litt trist for Valladolid. Byen har en katedral, tegnet av Juan de Herrera, han som også tegnet El Escorial, men den ble aldri ferdig: mindre enn halvparten ble reist, og slik står den fortsatt.
Derfor har denne dominikanerkirken, som faktisk ble fullført, og det med stor prakt, en fasade som mange besøkende tror tilhører en katedral. I praksis fungerer den som byens store religiøse monument.
Den isabellinske fasaden må ses fra plassen, på avstand: den er en utfoldelse av heraldikk, nisjer og dekor som ikke etterlater en centimeter ubearbeidet, i samme stil som Colegio de San Gregorio, rett ved siden av.
Og innenfor venter det store skipet med hvelvene, tverrskipet og presbyteriet, skulpturene av Gregorio Fernández — den største helgenskulptøren i kastiliansk barokk —, Capilla de San José og sakristiet.
Ikke gå glipp av
Nesten to hundre år med byggearbeid
Mellom 1445 og 1616, med biskop Alonso de Burgos som bekostet mye av det.
Her ble to konger døpt
Filip II og Filip IV, begge født noen meter fra denne kirken.
Den imponerer mer enn katedralen
For denne ble faktisk fullført, og det med stor prakt. Katedralen ble stående på førti prosent.
Torquemada, men den andre
Kardinal Juan de Torquemada, teolog. Inkvisitoren Tomás var nevøen hans.
Slik passer det inn i besøket ditt i Valladolid
Den dominerer Plaza de San Pablo, den store æresgården i det aristokratiske kvarteret, med kongepalasset og Palacio de Pimentel rundt seg.
Besøket innendørs tar rundt tretti minutter. Sjekk åpningstidene, som tilpasses gudstjenestene.
Den ligger ti minutter fra Plaza Mayor og vegg i vegg med Colegio de San Gregorio, der Museo Nacional de Escultura holder til. De to sammen er byens beste stopp.
Ofte stilte spørsmål
Er denne Torquemada han fra inkvisisjonen?
Pass på, for her tar mange feil. Han som hjalp til med å reise denne kirken, var kardinal Juan de Torquemada, en svært respektert teolog, en mann av bøker og konsiler. Han fra inkvisisjonen, den fryktede Tomás de Torquemada, den første generalinkvisitoren, var nevøen hans. Onkel og nevø, samme etternavn, høyst ulikt ry. Så når du hører «Torquemada» sammen med San Pablo, tenk på den lærde, ikke på han som tente bålene.
Hvorfor imponerer den mer enn katedralen?
Det har sin forklaring, og den er litt trist for oss. Valladolid har en katedral, tegnet av Juan de Herrera, han samme som bygde El Escorial, men den ble aldri fullført: mindre enn halvparten ble reist, og der står den fortsatt, ufullendt. Derfor kan denne dominikanerkirken, som faktisk ble ferdig, og det med stor prakt, skilte med en av de mest imponerende fasadene i byen. Juvelen du ville lett etter i en stor katedral, har du i virkeligheten foran disse dørene.
Hvor kom denne Simón de Colonia fra?
Lenger bortefra enn man skulle tro. Faren hans, Juan, kom fra Tyskland, fra byen Köln, Colonia på spansk, og derfra fikk de etternavnet. Denne familien av steinhoggermestere revolusjonerte steinarbeidet i Castilla: det er de som står bak de berømte gjennombrutte spirene på katedralen i Burgos, de tårnene som ser ut som kniplinger. Simón arvet faget og sansen for den umulige detaljen, og noe av denne magien fra nord slår også i det du ser på her.
