En sandstrand, med håndklær og parasoller, midt i hjertet av Castilla og flere hundre kilometer fra havet. Det er Valladolids elvestrand, som strekker seg langs bredden av Pisuerga, og historien er ren stahet: elva tar den med seg hver vinter, og byen bygger den opp igjen hver vår.
Et lune ved elvebredden
Den oppsto sommeren 1951 som en beskjeden liten strand der folk begynte å gå ned for å kjøle seg av, og suksessen var så overveldende at det på femti- og sekstitallet kom tusenvis av mennesker for å tilbringe dagen her, som om de dro til kysten uten å forlate hjemmet.
Man må forstå det i sammenheng: i femtitallets Spania var en tur til havet en luksus som svært få hadde råd til. En bystrand man kunne gå til, var ganske enkelt den eneste formen for sommerferie for de fleste.
Hvert år river elva den med seg i flommene om høsten og vinteren, og hver vår kjører byen inn ny sand og bygger den opp igjen. Å gi opp stranden ville for mange i Valladolid være å gi opp en bit av barndommen.
Den har navnet sitt etter morbærtrærne, moreras, som ga skygge langs promenaden ved elvebredden og som i århundrer fylte denne delen av byen.
Morbærtrærne og silkeormene
Morbærtrærne har en merkelig fortid: silkeormen lever av bladene deres, og i 1700-tallets Spania ble det plantet morbærtrær mange steder for å forsøke å produsere egen silke og slippe å være avhengig av import.
Dette opplysningstidens prosjekt for nasjonal silkeavl mislyktes nesten overalt, men det etterlot morbærtrær plantet over halve Spania, også langs denne strekningen av elvebredden. Det som virkelig blomstret her, var skyggen, ikke silken.
Fra stranden har du et av de beste bildene av byen, med vannet, trærne og den gamle silhuetten i bakgrunnen. Det er det beste stedet å se Valladolid fra utsiden.
Og stemningen i august er akkurat som man venter: plasking, barneskrik, lukt av solkrem og elva som flyter rolig forbi. En sjarmerende anomali midt på høysletta.
Ikke gå glipp av
En strand 400 km fra havet
Den oppsto sommeren 1951 og tok imot tusenvis av mennesker om dagen på sekstitallet.
Elva tar den med seg hver vinter
Og byen bygger den opp igjen hver vår, med stahet og ny sand.
Navnet kommer fra morbærtrærne
Trærne som ga skygge langs promenaden ved elvebredden i århundrer.
De ble plantet for å lage silke
Silkeormen spiser bladene. Opplysningstidens prosjekt på 1700-tallet mislyktes, men skyggen ble igjen.
Slik passer det inn i besøket ditt i Valladolid
Den ligger ved bredden av Pisuerga, noen minutter fra Puente Mayor og gamlebyen.
Stoppet tar tjue minutter med en spasertur, eller en halv dag hvis du har med badetøy om sommeren. Adgangen er fri.
Den passer som avslutning på elveruten, som går ned fra Plaza del Val langs promenaden ved elvebredden.
Ofte stilte spørsmål
Og morbærtrærne som har gitt den navnet?
Det er ekte morbærtrær, det treet med tett skygge og mørke morbær. Og de har en pussig fortid: silkeormen lever av bladene deres, og i Spania på 1700-tallet ble det plantet morbærtrær mange steder for å prøve å produsere egen silke. Her, ved bredden av Pisuerga, var det skyggen som virkelig trivdes, og fra så mange morbærtrær samlet fikk denne umulige stranden midt i Castilla navnet sitt for alltid.
