Valladolid · Severdigheter

Galleriet av jern og glass

La galería de hierro y cristal

Et tak av smijern og glass, utstillingsvinduer i tre og små balkonger ovenfor: dette er en uberørt bit av 1800-tallet. Den ble bygd i 1886 på oppdrag fra en kjøpmann med blikk for forretninger og penger, som ønsket seg til Valladolid en av de elegante gallerigatene han hadde sett i Paris.

En parisisk drøm i Castilla

Don Eusebio Gutiérrez ga arkitekten Jerónimo Ortiz de Urbina i oppdrag å tegne den, og han forbandt to gater — Fray Luis de León og Castelar — med denne overdekkede passasjen av jern og glass, som den gang ble opplyst med gass: en teknologisk luksus for tiden.

Den ble delt i to deler, bundet sammen av en sentral rotunde dekket av en glasskuppel, slik at lyset strømmet inn hele dagen. Dette oppsettet er nøyaktig det samme som i de parisiske gallerigatene som var forbildet.

Moten kom fra Paris: på begynnelsen av 1800-tallet begynte man der å overdekke smug med jern og glass slik at folk kunne handle uten å bli våte, og disse gallerigatene var den direkte stamfaren til varehusene og dagens kjøpesentre.

De var den ledige flanørens rike, han som ser i utstillingsvinduer uten nødvendigvis å kjøpe noe. Walter Benjamin viet dem en hel studie og så dem som symbolet på 1800-tallet.

Drømmen som ikke slo til

Det merkelige er at Gutiérrez' store drøm ikke slo helt til: passasjen, så fin og så dyr, forfalt kort tid etter åpningen. Kanskje fordi datidens Valladolid ennå ikke var klar for så mye prakt.

Det er den vanlige historien om de spanske handelspassasjene: man kopierte den parisiske modellen uten den kritiske massen av kjøpesterkt borgerskap som bar den i Frankrike, og mange visnet hen.

Det skulle en svært omhyggelig restaurering til på slutten av 1900-tallet for å gi den glansen tilbake og fylle den med butikker igjen. I dag fungerer den, og den er et av de mest fotogene hjørnene i sentrum.

I den sentrale rotunden står en skulptur av Merkur, handelens gud, under glasskuppelen. En detalj som oppsummerer perfekt hva stedet ble bygd for.

Ikke gå glipp av

Bygd i 1886

På oppdrag fra kjøpmannen Eusebio Gutiérrez, etter tegninger av Jerónimo Ortiz de Urbina.

Kopiert fra Paris

De overdekkede gallerigatene av jern og glass var den direkte stamfaren til kjøpesentrene.

Opplyst med gass

En teknologisk luksus for tiden, med glasskuppel over den sentrale rotunden.

Den mislyktes kort etter åpningen

For fin og dyr for datidens Valladolid. Den ble gjenreist på slutten av 1900-tallet.

Slik passer det inn i besøket ditt i Valladolid

Den ligger i sentrum, mellom gatene Fray Luis de León og Castelar, noen minutter fra Plaza Mayor.

Stoppet tar ti minutter: gå inn i den ene enden, se på kuppelen og gå ut i den andre. Adgangen er fri i butikkenes åpningstid.

Den passer perfekt inn i sentrumsruten, på vei mot Plaza de Portugalete og Teatro Calderón.

Ofte stilte spørsmål

Hvor kom moten med disse overbygde passasjene fra?

Fra Paris, med all sin sjarm. I begynnelsen av 1800-tallet begynte man der å legge tak av jern og glass over smågater for å kunne handle uten å bli våt, og de gallerier var den direkte forløperen til varehusene og til og med kjøpesentrene våre. De var rikene til den late spaserende, han som gikk for å se og bli sett, uten hastverk. Da don Eusebio tok ideen hit, importerte han det mest moderne i Europa; derfor har dette taket et så annerledes preg.

Opplev Valladolid og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Valladolid

San Pablo kirke

Columbus-monumentet

Vivero-palasset

Palacio de Santa Cruz

Las Moreras-stranden

Plaza de Portugalete