En svært lang mur, hvit og okergul, som bøyer seg sakte langs elva, med balkongen av gule buer avtegnet mot himmelen. Maestranza er en av de eldste tyrefektingsarenaene og den mest respekterte i tyrefektingsverdenen, og også en av Sevillas vakreste bygninger, enten du liker det som skjer der inne eller ikke. Den kan besøkes hver dag, med museum inkludert, og historien dens forklarer halve byen: adelen til hest, Feria, Puerta del Príncipe og en uregelmessig form som ikke er en feil, men en biografi.
Hundre og tretti år med byggearbeid
Den ble påbegynt i 1749 av Real Maestranza de Caballería, en adelig sammenslutning grunnlagt rundt 1670 der medlemmene møttes for å øve seg i å håndtere hest og våpen. Da disse rideøvelsene mistet sin militære mening, gled sammenslutningen over mot tyrefektingen, og derfra kommer arenaen.
Arbeidet trakk ut til 1881: hundre og trettito år, flere generasjoner arkitekter og ingen hast. Det er grunnen til at arenaen ikke er en perfekt sirkel, men en litt uregelmessig oval. Ingen gjorde en feil; da ringen ble sluttet, hadde den som begynte på den, rett og slett vært død i et århundre.
Det er plass til rundt elleve tusen fem hundre mennesker. Plassene er fordelt mellom sol og skygge, og den mest ettertraktede delen er balkongen til Palco del Príncipe, den eneste med buer, historisk forbeholdt kongehuset. Under den ligger porten som har gitt navn til en tyrefekters største ambisjon.
Puerta del Príncipe og det du ser på omvisningen
Gjennom Puerta del Príncipe går man bare ut på én måte: båret på skuldrene. Når en matador har en eksepsjonell ettermiddag, hyller publikum ham og bærer ham ut gjennom den porten. I Sevilla veier den æren tyngre enn på noen annen arena, fordi det lokale publikummet har ry for å være krevende til det grusomme: her klappes det lite, og det plystres med kunnskap.
Omvisningen går gjennom arenaen, gangen bak barrieren, innhegningene, kapellet der tyrefekterne ber før de går ut, og sykestua, som i sin tid var en av de best utstyrte i Spania, av åpenbare grunner. Museet har plakater, trajes de luces, hoder av historiske okser og en samling malerier med tyrefektingsmotiver.
Se på bakken: albero er gul jord hentet fra Alcalá de Guadaíra, den samme som du går på under Feria og i prosesjonene under Semana Santa, påskeuken. Den karakteristiske fargen på bildene fra Sevilla er bokstavelig talt jorda fra en nabolandsby.
Ikke gå glipp av
Arenaen som ikke er rund
Hundre og trettito år med byggearbeid etterlot en uregelmessig oval. Det er historie, ikke en feil.
Puerta del Príncipe
Du går bare ut gjennom den båret på skuldrene, og bare etter en minneverdig ettermiddag. Yrkets største ambisjon.
Albero fra Alcalá
Den gule jorda på arenaen er den samme som under Feria og i prosesjonene. Den fargen er en hel landsby.
Kapellet og sykestua
De to stoppene som bedre enn noen andre forklarer hva yrket egentlig går ut på.
Slik passer den inn i besøket ditt i Sevilla
Den ligger på Paseo Alcalde Marqués del Contadero, hundre meter fra Teatro de la Maestranza og tre minutter fra Torre del Oro. Kvarteret rundt, El Arenal, lever av den: Calle Adriano og omegnen har noen av de mest veteranpregede tavernaene i sentrum.
Den guidede omvisningen varer rundt førti minutter og gis på flere språk. Et viktig varsel: på dager med tyrefekting avbrytes omvisningen om ettermiddagen, og under Feria de Abril kan arenaen ikke besøkes. Reiser du på de datoene, sjekk kalenderen før du drar.
Selv om du ikke vil gå inn, er det verdt å gå rundt den utenfra. Strekningen mot elva, med den kalkede muren og appelsintrærne, er en av de hyggeligste spaserturene i sentrum, og derfra kommer du rett til Puente de Isabel II og Triana.
Ofte stilte spørsmål
Hva er egentlig Real Maestranza de Caballería?
Det er ikke en tyrefekterklubb, selv om den eier arenaen: det er en sammenslutning av adelsmenn til hest, oppstått rundt 1670. Opprinnelig samlet disse ridderne seg for å øve seg i å håndtere hest og våpen, halvt sport, halvt forberedelse til krig, med turneringer og rideøvelser. Med tiden, da disse ferdighetene ikke lenger trengtes på slagmarken, kastet de sin lidenskap over tyrefektingen og reiste denne arenaen. Og de finnes fortsatt: arenaen er fremdeles deres.
Når fylles denne arenaen virkelig?
Om våren, under Feria de Abril. De dagene opplever Maestranza sine største ettermiddager, med årets mest etterlengtede programmer og tyrefektere som setter en hel sesongs prestisje på spill her. For en matador er det å triumfere i Sevilla under Feria noe av det høyeste han kan strebe etter; publikum her er kyndig, krevende og gir ingenting gratis. Resten av året hviler arenaen nesten i stillhet, men i april lukter hele bydelen av albero, den gule sanden, av sigarer og av nerver.
