Folk i Triana kaller den «Trianas katedral», og de mener det helt alvorlig. Det er Sevillas eldste kirke — den første som ble bygd etter erobringen i 1248 — og i mer enn sju århundrer har den vært stedet der bydelen blir døpt, gifter seg og tar farvel. Utvendig er den solid og nøktern, i murstein og stein, med et tårn som minner om en minaret. Innvendig gjemmer den noen av de mest verdifulle verkene i Sevillas kunst, og inngangen er gratis.
Løftet fra en syk konge
Det var Alfonso X den vise som lot den reise rundt 1280. Tradisjonen forteller at kongen led av en alvorlig øyelidelse, ba til den hellige Anna, Jomfruens mor, og at han etter å ha blitt frisk lot bygge denne kirken som takk. Enten det er sant eller ikke, er den kongelige grunnleggelsen dokumentert, og den forklarer størrelsen: dette er ikke et forstadskapell, det er en kirke bestilt av kongen.
Arkitektonisk er den et lykkelig særtilfelle: gotisk-mudéjar, tre skip, spissbuer og et klokketårn med tydelig almohadisk arv. Den ble bygd mens byggmestrene som var skolert i den islamske tradisjonen fortsatt arbeidet i Sevilla, og resultatet er en kristen bygning laget med andalusiske hender og teknikker.
Kirken er ombygd og reparert mange ganger — jordskjelvet i Lisboa i 1755 satte merker i den — men har beholdt den opprinnelige strukturen. Alfonso X, som var gladere i Sevilla enn i noen annen by i riket sitt, ligger begravet på den andre siden av elva, i katedralen.
Hva du bør se etter inne
Sigøynernes døpefont er det mest elskede verket, og det flest leter etter. Tradisjonen sier at den som blir døpt i den, får stemme og talent for cante, flamencosangen, og i en bydel som denne er den troen ikke folklore: hele flamencofamilier er døpt her, generasjon etter generasjon.
Gravplaten til Iñigo López, fra 1503, er laget av Niculoso Pisano, en italiensk keramiker bosatt i Triana som forandret historien til den spanske flisen. Før ham ble keramikk laget ved å skille fargene med relieff og cuerda seca; Pisano lærte folk å male på den glatte flisen som på et lerret. Alle de malte flisene du kommer til å se i Sevilla, begynner her.
Og så høyalteret, fra 1500-tallet, og Virgen de la Rosa, et tavlemaleri tilskrevet Alejo Fernández som hører til det beste i Sevillas renessanse. Legg også merke til gulvet: store deler av det er gravsteiner over naboer som ble begravet i kirken gjennom århundrer.
Ikke gå glipp av
Sevillas eldste kirke
Grunnlagt av Alfonso X rundt 1280: den første etter erobringen, og gotisk-mudéjar som i læreboka.
Sigøynernes døpefont
Den som blir døpt i den, får stemme for flamencosangen. I Triana sies det, og det slår til.
Gravplaten av Niculoso Pisano
1503: den malte flisen som et maleri. Alt som kom etterpå, begynner med denne platen.
Velá de Santa Ana
Hver juli ved elva, dokumentert siden 1200-tallet. Blant de eldste festene i Spania.
Slik passer den inn i besøket ditt i Sevilla
Den ligger i enden av Calle Pureza, ti minutter fra Plaza del Altozano og et par gater fra Calle Betis. Det er stoppet som avslutter turen gjennom Triana, og det færrest tar med, fordi det ligger utenfor hovedaksen.
Åpningstidene bestemmer: det er en kirke i bruk, og den åpner i tidsrom om morgenen og ettermiddagen. Drar du på ettermiddagen, sjekk at det ikke er messe; drar du om morgenen, er det som regel roligere og bedre lys til å se Virgen de la Rosa.
Et tips for kalenderen: hver juli, rundt den 26., feirer bydelen Velá de Santa Ana, en fest dokumentert siden 1200-tallet — blant de eldste i Spania — med boder langs elva, musikk og balansekonkurranser på en glatt stang over vannet. Er du der da, endre planene og bli.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var Niculoso Pisano, han med flisene?
En nøkkelperson for alt du har sett i dag. Niculoso var italiener, fra Pisa, og slo seg ned i Triana rundt år 1500. Han brakte med seg en revolusjon: frem til da ble fliser laget med relieffer og snorer for å skille fargene, og han lærte bort å male på den glatte flisen, som på et lerret, i den italienske renessansens stil. Den teknikken forandret sevillansk keramikk for alltid. Leirens bydel skylder denne pisaneren halve berømmelsen sin.
Har Santa Ana sin egen fest?
Ja, og den er blant de eldste i Spania: Velá de Santa Ana, som bydelen feirer hver juli, rundt den tjuesjette, helgenens dag. Den går tilbake til tolvhundretallet, nesten til de samme årene da kirken ble reist. I noen netter fylles elvebredden ved Triana med festtelt, musikk, glatte stenger over vannet og dans til langt ut på natten. Det er ikke en fest for turister: det er bydelens fest, slik den alltid har vært.
Hadde denne kongen, Alfonso X, et spesielt forhold til Sevilla?
Han elsket den vanvittig. Alfonso den vise, en konge av bøker og musikk, følte Sevilla så mye som sin egen at han ba om å bli gravlagt her: graven hans ligger i katedralen, på den andre siden av elven. Og det er mer: tradisjonen forteller at det var han som ga byen dens berømte motto, «NO8DO», som leses «no madeja do», altså «no me ha dejado», «hun har ikke forlatt meg», som belønning for Sevillas troskap da hans egen sønn gjorde opprør mot ham. Han ville bli i denne byen for alltid.
