En kalket port av tegl, og ved siden av fire hundre meter jordfarget bymur med murtinder og tårnene fortsatt stående. Det er det eneste synlige som er igjen av et forsvarsbelte som omga hele Sevilla, med over hundre tårn og et dusin porter. Byen rev det nesten helt mellom 1858 og 1873 fordi det sto i veien for fremskrittet. Av de portene overlevde tre, og denne er den vakreste og den som bærer mest historie: her red kongene inn den dagen de ble utropt.
Bymuren som omga Sevilla
Ringmuren ble reist av almoravidene og forsterket av almohadene på 1100-tallet, da Isbiliya var en av hovedstedene i den vestlige islamske verden. Den var rundt seks kilometer lang, med over hundre tårn, forvoll og vollgrav. Det var et militært byggverk av første rang, og det virket: byen holdt stand mot Ferdinand IIIs beleiring i femten måneder.
På 1800-tallet, da muren ikke lenger hadde noen forsvarsfunksjon og var blitt et hinder for trafikk, hygiene og byutvidelse, bestemte bystyret seg for å rive den. Rivingen trakk ut i rundt femten år og tok nesten alt. Det var den samme logikken som gjorde slutt på Caños de Carmona og på klosteret på Plaza Nueva.
Det som ble reddet her, er fire hundre sammenhengende meter mellom Puerta de la Macarena og Puerta de Córdoba, med sju eller åtte tårn. Legg merke til murverket: det er almohadisk tapial, stampet jord mellom forskalinger, med de vannrette lagene godt synlige. Teksturen du ser, er bokstavelig talt avtrykket av trekassene.
Kroningsporten
Porten hadde opprinnelig den knekte planløsningen som er typisk for islamske porter: en rettvinklet sving som tvang angriperen til å snu inne i passasjen, miste fart og bli utsatt. Den rette formen du ser i dag, er resultatet av senere ombygginger, da funksjonen var seremoniell og ikke militær.
Og seremoniell var den i flere hundre år. Gjennom denne porten gjorde kongene sitt høytidelige inntog når de kom til byen, og utenfor den ble de midlertidige triumfbuene som ble reist for anledningen, satt opp. Det var den fornemme porten i nord, den som vendte mot Córdoba og mot Castilla.
Navnet på strøket, og dermed på jomfruen, er eldre enn alt dette. Noen lar det komme fra Macaria, datter av den mytiske grunnleggeren Herkules, andre fører det tilbake til arabisk. Det viktige er rekkefølgen: først kom strøket, så porten, og først til slutt tok jomfruen etternavnet sitt herfra.
Ikke gå glipp av
Fire hundre meter bymur
Med sju eller åtte tårn, mellom Macarena og Puerta de Córdoba. Den eneste sammenhengende strekningen som er igjen.
Almohadisk tapial
Stampet jord mellom forskalinger: de vannrette linjene er avtrykket av trekassene.
Kongenes port
Her red monarkene inn ved sitt høytidelige besøk, under triumfbuer reist for dagen.
Tre av tolv
Av de tolv portene i ringmuren er bare Macarena, Puerta de Córdoba og Postigo del Aceite igjen.
Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla
Porten ligger vegg i vegg med Macarena-basilikaen og rett overfor Hospital de las Cinco Llagas, i dag Parlamento de Andalucía. Du ser alle tre på en gang, og de utgjør det monumentale anlegget i den nordlige delen av byen.
Gå hele murstrekningen, fra Macarena til Puerta de Córdoba: det er fire hundre meter på utsiden, med tårnene til høyre, og det er en av de mest uvanlige og givende turene i Sevilla, fordi nesten ingen tar den. Ved enden ligger San Hermenegildo-kirken, bygd inn i et av tårnene.
Herfra og innover starter Calle San Luis, strøkets hovedåre, som på tjue minutter fører deg til San Luis de los Franceses-kirken, Plaza del Pumarejo og Alameda de Hércules.
Ofte stilte spørsmål
Og hvor kommer navnet «Macarena» fra?
Å, det vet ingen sikkert, og det finnes legender for enhver smak. Noen sier at det kommer fra Macaria, en datter av den mytiske Herkules, han som etter sigende grunnla byen. Andre lar det komme fra arabisk, fra en viss Macarena eller fra et ord som lød likt, fra den tiden dette var muslimsk land. Det fine er at navnet er eldre enn jomfruen: først kom bydelen og porten, og først senere tok jomfruen tilnavnet sitt herfra.
