Et enormt, avlangt rektangel med trær, uteserveringer, barn på sykkel og musikk som strømmer ut av barene til alle døgnets tider. I dag er Alameda det bohemske sentrum i Sevilla, den mest blandede og mest våkne delen av byen. Historien er likevel blant de lengste som finnes: den ble anlagt i 1574 og regnes som den eldste bevarte offentlige hagen og trealleen i Spania, og en av de eldste i Europa. Fire og et halvt århundre med folk som spaserer under de samme trærne.
Fra stinkende lagune til promenade
Her lå det en død arm av Guadalquivir: en lagune som ble oversvømt ved hver flom, råtnet om sommeren og var et arnested for sykdom i den nordlige utkanten av byen. I 1574 lot byens øverste embetsmann, Francisco Zapata, greve av Barajas, den tørrlegge, jevne ut terrenget og plante popler i rekker. Derav navnet: álamo betyr poppel.
Det var et svært moderne byinngrep for sin tid: et offentlig rom med trær og fontener, tenkt for spaserturer og verken for handel eller gudstjeneste. Ingenting lignende fantes i Spania da, og derfor har tittelen som landets eldste bevarte offentlige hage et reelt grunnlag.
De to romerske søylene i den sørlige enden er ekte og eldre enn alt dette: de kommer fra et romersk tempel i Calle Mármoles, en kilometer herfra, der tre søyler til fortsatt står oppreist. På toppen ble det satt statuer av Herkules, byens mytiske grunnlegger, og av Julius Cæsar, som ga den bymurene. De to søylene i den nordlige enden, med løver, er mye senere, fra 1700-tallet.
En fortid med langt mer lurvete rykte
Alameda har ikke alltid vært presentabel. På 1800-tallet og 1900-tallet hadde den svært dårlig rykte: simple kneiper, prostitusjon og et forfall som gjorde at familier holdt seg unna om kvelden i generasjoner. Det røffe strøket levde dessuten side om side med et kvegmarked og byens mest marginale miljø.
Den omfattende ombyggingen midt på totusentallet forandret alt: området ble gjort bilfritt, trærne ble plantet på nytt, fontenene ble bygd opp igjen, og nye beboere flyttet inn. I dag er det det mest mangfoldige strøket i Sevilla, med et etablert LHBT+-miljø, alternative utesteder, livemusikk og barnefamilier som deler den samme plassen klokken ni om kvelden.
Forvandlingen har ikke vært smertefri: husleiene har steget, og en del av de gamle beboerne har flyttet ut, og den spenningen merkes i samtalene i strøket. Men som offentlig rom fungerer det: det er trolig stedet i Sevilla der flest ulike slags mennesker møtes på samme tid.
Ikke gå glipp av
1574
Den eldste bevarte offentlige hagen og trealleen i Spania, og blant de første i Europa.
De romerske søylene
Ekte, hentet fra et tempel i Calle Mármoles, med Herkules og Julius Cæsar på toppen.
Lagunen under
Før 1574 var dette en død elvearm som råtnet hver sommer.
Det mest blandede strøket
LHBT+-miljø, livemusikk, gamle kneiper og barnefamilier som deler det samme fortauet.
Slik passer det inn i besøket ditt i Sevilla
Det er det beste stedet i sentrum for lunsj eller middag uten å havne i turistløypa: uteserveringene på Alameda og gatene rundt, Amor de Dios, Calatrava og Feria, samler markedsmat, tradisjonelle tavernaer og nye steder, til merkbart lavere priser enn i Santa Cruz.
Det ligger fem minutter fra Plaza del Pumarejo, ti fra San Luis de los Franceses-kirken og femten minutters gange fra Las Setas og handlestrøket. Mot vest når du elven og Barqueta-brua på ti minutter.
Den beste planen er enkel: kom i solnedgangen, ta noe å drikke i ro og mak på en uteservering, og bli der. Alameda besøker man ikke, man tar den i bruk. Og kommer du i august, husk at varmen fortsatt er trykkende helt til klokken ti om kvelden: her går man også sent ut.
Ofte stilte spørsmål
Hva var her før promenaden?
Vann og gjørme, tro meg. Dette var en død arm av Guadalquivir, en sumpete lagune som ble oversvømt og stinket hver gang elven steg. Da området endelig ble sanert, var det byens øverste embetsmann, greven av Barajas, som tørrla gjørmehullet, plantet trær i rekker og gjorde det om til en promenade. Denne vakre hagen ble altså født av en sump. Neste gang du ser trærne speile seg i den våte bakken etter regnet, vet du hva som lå under.
Har det alltid vært et så livlig og bohemsk sted?
Livlig ja, men ikke alltid presentabelt. I lang tid, særlig på atten- og nittenhundretallet, hadde Alameda svært dårlig rykte: det var et strøk med skumle vertshus, folk på kanten av samfunnet og prostitusjon, et sted familiene unngikk om kvelden. Det var ganske forfallent helt til det ble grundig ombygd et godt stykke ut i det tjueførste århundre. Dagens bohemliv har, som du ser, en langt mer lurvete fortid enn man skulle tro.
