Det er den yngste bygningen på Plaza del Pilar og den eneste av de fire store som ikke er historisk: den ble reist på 1900-tallet, nærmere bestemt på sekstitallet, da byen bestemte seg for å samle bystyret i en egen bygning med en synlig plass på hovedtorget. Det interessante er hvordan det ble løst: i et bevisst historiserende formspråk, for ikke å skjære seg mot det som sto ved siden av.
En ny bygning som ser gammel ut
Prosjektet, fra midten av 1900-tallet, sto overfor et åpenbart problem: å bygge på samme sted som basilikaen El Pilar, La Seo og Lonja uten at resultatet skar seg. Løsningen ble å kamuflere seg, med buerekker, tegl, stein og et galleri av små buer øverst.
Det siste elementet, galleriet av små buer under takskjegget, er det tydeligste sitatet: det er kjennetegnet for den aragonske sivilarkitekturen, det samme du ser på Lonja ved siden av og på renessansepalassene i hele regionen. Den nye bygningen tok på seg den gamles drakt.
Det valget er i dag omstridt arkitektonisk sett – noen mener at en bygning fra sin tid burde ha vist seg som det – men byplanmessig fungerte det: plassen leses som en helhet, og de fleste besøkende ser ikke hva som er fra 1500-tallet og hva som er fra sekstitallet.
Bronsekjempene og skytshelgenen
På hver side av hovedinngangen står to store bronseskulpturer som forestiller byens skytsengel, Ángel Custodio, og San Valero, laget av Pablo Serrano, aragonsk billedhugger og en av de viktige skikkelsene i spansk skulptur på 1900-tallet.
San Valero er Zaragozas skytshelgen, og dagen hans er 29. januar, da byen har lokal helligdag med roscón – roscón de San Valero, en ringformet kake – og med en kulde som har gitt opphav til et lokalt ordtak: San Valero rosconero y ventolero, på grunn av cierzo, den kalde nordvestvinden som gjerne blåser disse dagene.
Interiøret, med bystyresalen og mottakssalene, er ikke åpent for vanlige besøk, men åpnes av og til på dager med åpent hus. Det som alltid er tilgjengelig, er vestibylen og fremfor alt eksteriøret.
Ikke gå glipp av
Den er fra sekstitallet
Den eneste av de fire store bygningene på plassen som ikke er historisk, selv om nesten ingen ser forskjellen.
Den kledde seg ut med vilje
Buerekker, tegl og et galleri av små buer under takskjegget: vokabularet til den aragonske sivilarkitekturen.
Bronsene av Pablo Serrano
Ángel Custodio og San Valero på hver side av inngangen, laget av en av de store spanske billedhuggerne på 1900-tallet.
San Valero rosconero y ventolero
Skytshelgenen feires 29. januar med roscón og med cierzo som blåser. Ordtaket er strengt meteorologisk.
Slik passer det inn i besøket ditt i Zaragoza
Den opptar en av sidene på Plaza del Pilar, mellom Lonja og basilikaen, så du går uunngåelig forbi den flere ganger om dagen.
Som besøk i seg selv tar den fem minutter: det er en fasade og to skulpturer. Interessen ligger i helheten og i øvelsen med å prøve å skille, når du ser på de fire bygningene på plassen, hvilken som er fra 1500-tallet og hvilken som er fra 1900-tallet. Det er ikke så åpenbart som det virker.
Ved siden av har Lonja gratis inngang og et langt mer bemerkelsesverdig interiør, og veldig mange går forbi begge uten å gå inn i noen av dem. Må du velge én, blir det Lonja, uten diskusjon.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var San Valero?
Biskopen av Zaragoza i begynnelsen av 300-tallet, på Diokletians forfølgelsers tid. Han ble arrestert sammen med diakonen sin, Vicente, og siden Valero var gammel og hadde vanskelig for å snakke, var det Vicente som svarte for ham foran dommeren. Biskopen ble dømt til landflyktighet; stakkars Vicente ble martyr uten nåde og endte som en berømt helgen. Av Valero oppbevares det relikvier her like ved, i La Seo. Ikke verst for mannen som i dag vokter døren til rådhuset.
