To enorme tårn av gyllen stein, med murtinder, og det grønne leiet til den gamle elva ved foten. De var den fornemme porten i Valencias middelaldermur, den kongene brukte når de kom inn i byen, og de er en av de største bevarte gotiske portene i Europa. Innvendig er de åpne, uten bakvegg, og det er ingen ruin: det var et bevisst forsvarsvalg. Du kan gå opp, og ovenfra forstår du hele byen.
En port uten rygg
De ble reist av steinhoggermesteren Pere Balaguer mellom 1392 og 1398. Før arbeidet begynte, sendte byen ham for å studere de store portene i andre byer under Aragóns krone for å hente inspirasjon, og resultatet forener den militære funksjonen med en tydelig representativ monumentalitet: dette var ansiktet Valencia tok imot gjester med.
Se på siden som vender inn mot byen: det finnes ingen mur. Trappene, avsatsene og etasjene ligger synlige og åpne. Grunnen er taktisk og svært kald: hvis en fiende klarte å ta tårnet, kunne han ikke forsvare seg innenfra, fordi han ville stå utsatt for ild fra byen. Porten var laget for at den som erobret den, ikke skulle kunne holde den.
De var en del av en bymur på over fire kilometer med tolv porter, revet nesten helt i 1865 for å gi plass til byutvidelsen. Av hele anlegget overlevde bare to porter: denne og Torres de Quart.
Tårnene som gjemte Prado
Under borgerkrigen, da Valencia var blitt republikkens hovedstad og Madrid lå under bombene, ble det bestemt å evakuere verkene fra Museo del Prado. Velázquez-maleriene, Goya-maleriene og en stor del av samlingen ble fraktet hit med lastebil og lagret i disse salene, beskyttet med konstruksjoner av sandsekker og betong.
Det var en av de viktigste kunstredningsaksjonene i europeisk historie, og disse tårnene var et av stedene sammen med Colegio del Patriarca. Senere gikk verkene videre til Catalonia og Genève, og de kom tilbake til Prado i 1939.
Før det hadde tårnene en langt mindre fornem bruk: mellom 1500-tallet og 1800-tallet fungerte de som fengsel, nærmere bestemt som fengsel for adelsmenn og riddere, som på grunn av sin stand ikke kunne sperres inne med de andre fangene. Veggene har bevart graffiti fra disse fangene.
Ikke gå glipp av
Uten bakmur
Hvis fienden tok tårnet, kunne han ikke forsvare det. Porten var laget for ikke å kunne holdes av erobreren.
Her ble Prado gjemt
Velázquez og Goya lagret i disse salene under borgerkrigen, beskyttet med sandsekker og betong.
Fengsel for adelsmenn
Mellom 1500-tallet og 1800-tallet. Veggene har bevart graffitien fra disse fangene.
Crida i Fallas
Siste søndag i februar: kunngjøringen som åpner festen, med fyrverkeri over tårnene.
Slik passer det inn i besøket ditt i Valencia
De markerer gamlebyens nordgrense og er inngangsporten til Carmen-kvartalet, det eldste og mest bohemske i Valencia. På den andre siden begynner Jardín del Turia, parken som fyller leiet til den omlagte elva.
Oppstigningen koster svært lite, og det finnes dager med gratis adgang. Ovenfra ser du gamlebyen med Miguelete i silhuett, det grønne elveleiet som bukter seg og, mot øst, silhuettene av Ciudad de las Artes.
Og en dato: siste søndag i februar er disse tårnene scenen for Crida, kunngjøringen der Fallera Mayor kaller byen sammen ved starten av Fallas. Plassen fylles, det er fyrverkeri over tårnene, og det er øyeblikket da Valencia offisielt går i festmodus i tre uker.
Ofte stilte spørsmål
Hvem reiste disse tårnene?
De ble reist av en steinhoggermester ved navn Pere Balaguer på slutten av trettenhundretallet, mellom 1392 og 1398. Før han begynte, ble han sendt for å studere de store portene i andre byer i kronens riker for å hente inspirasjon, og han kom tilbake med denne ideen om en port som var et palass, mer for å vise seg fram enn for å føre krig. Derfor ble Serranos-tårnene så elegante: de ble tenkt som byens gallainngang, den som ble vist fram for dem som kom utenfra.
Brukes de til noe i dag?
Det kan du si. Hvert år, den siste søndagen i februar, blir tårnene scenen for la Crida: kunngjøringen som gir startskuddet for Fallas. Fallera Mayor kaller byen til fest her oppefra, med fasaden opplyst og plassen stappfull. At en middelalderport i dag er balkongen der Valencias villeste fest begynner, sier mye om dette nabolaget og denne byen.
