To runde, massive tårn på hver side av en port: det er det første nesten alle ser når de går inn i Gotikvarteret, og det færrest stopper opp for å se på. De er romerske, fra 300-tallet, og markerte hovedinngangen til Barcino, den befestede byen som fikk plass i sin helhet innenfor det du i dag går gjennom på tjue minutter. Plassen foran heter Plaça Nova, «den nye plassen», og er, med en svært barcelonsk ironi, den eldste dokumenterte plassen i byen.
En bymur bygget i frykt
Barcino ble grunnlagt på Augustus' tid, rundt år 10 f.Kr., med et endeløst navn: Colonia Iulia Augusta Faventia Paterna Barcino. Det var en liten koloni med noen få tusen innbyggere, uten stor strategisk betydning, og i de første århundrene klarte den seg uten noe seriøst forsvar.
Det endret seg på 300-tallet. På grunn av ustabiliteten i imperiet og trusselen om innfall omga byen seg med en formidabel bymur: rundt 1300 meter i omkrets, mellom 8 og 9 meter høy og med syttiåtte tårn. Den ble bygget i all hast, og der ligger detaljen som avslører det.
Se på foten av murene: der finnes gjenbrukte blokker, gravsteiner, biter av inskripsjoner og deler revet løs fra eldre monumenter, satt inn helt uten omhu som rent fyllmateriale. Barcelona forseglet navnene på sine egne døde inne i muren som beskyttet den. Det er gjenbruken til et redd imperium, og du kan ta på den med hånden.
Hva du skal se på plassen
Mellom de to tårnene gikk decumanus, hovedgaten i den romerske byen, som i dag er Carrer del Bisbe. Akvedukten som forsynte Barcino med vann, kom inn akkurat her: i muren til venstre er to buer bevart i rekonstruert form, i øyehøyde, og nesten ingen kjenner dem igjen for det de er.
Rett overfor bryter bygningen til Col·legi d'Arquitectes med alt. Frisen med hvite linjer risset inn i betongen ble tegnet av Pablo Picasso på begynnelsen av sekstitallet, med kjemper, sardanadansere og barn med festgrener. Picasso kom aldri tilbake til Spania etter krigen: han tegnet disse frisene i Frankrike, og andre utførte dem her.
Kontrasten er hele poenget med denne plassen: bymur fra 300-tallet, gotisk katedral til høyre, Picasso rett overfor og et antikvitetsmarked på torsdager. Fire lag av byen på femti meter, og ingen av dem gjør seg bry med å skjule de andre.
Ikke gå glipp av
Gravsteinene i muren
Gravblokker gjenbrukt som fyll. Byen begravde navnene på sine døde i sitt eget forsvar.
Akveduktens buer
Rekonstruert i øyehøyde, til venstre. Nesten ingen vet hva de ser på.
Picassos frise
Kjemper og sardanadansere tegnet i Frankrike av en maler som aldri kom tilbake til Spania.
Den «nye» plassen fra 1355
Den heter Nova fordi den var ny på 1300-tallet. Den er den eldste dokumenterte i Barcelona.
Slik passer den inn i besøket ditt i Barcelona
Det er den naturlige inngangsporten til Gotikvarteret. Tretti meter unna ligger katedralen; langs Carrer del Bisbe, under den berømte nygotiske broen, kommer du til Plaça de Sant Jaume på tre minutter; og fortsetter du mot havet, dukker Call opp, det jødiske kvarteret fra middelalderen.
Er du interessert i det romerske Barcelona, er dette første punkt på en rute som fortsetter til Temple d'August – fire søyler gjemt i en gårdsplass i Carrer Paradís –, til Plaça del Rei og fremfor alt under bakken: MUHBA har bevart fire tusen kvadratmeter med gater, fargerier og en garumfabrikk fra det romerske Barcino.
Kom tidlig. Fra klokken elleve er denne plassen møtestedet for alle gruppene som starter en tur gjennom Gotikvarteret, og stemningen endrer seg fullstendig. Klokken ni om morgenen hører du ekkoet av dine egne skritt mot bymuren.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor heter den Plaça Nova når den er så gammel?
Her er ironien jeg elsker: den kalles «ny», men det er den eldste dokumenterte plassen i Barcelona, med navnet allerede skrevet i år 1355. Den var «nova» da den ble åpnet foran den romerske porten og tok plass fra bymuren; siden gikk tiden, det oppsto plasser over hele byen, og denne beholdt nykommernavnet sitt selv om den var århundrer eldre enn alle de andre. En «ny» som er en ren veteran.
Hvor kommer navnet Barcino fra?
Det var romerne som grunnla byen, på keiser Augustus' tid, rundt år ti før Kristus, med et svært langt navn: Colonia Iulia Augusta Faventia Paterna Barcino. Fra den siste biten, Barcino, kom med århundrene «Barcelona». Og det finnes en vakker legende som knytter byen til den kartagiske Barca-familien, Hannibals familie; historikerne tror ikke på den, men vi i Barcelona liker å fortelle den.
Og den moderne frisen rett overfor?
Løft blikket mot bygningen til Col·legi d'Arquitectes, rett overfor de romerske tårnene: frisen med hvite linjer ble tegnet av Pablo Picasso på begynnelsen av sekstitallet, med kjemper, sardanadansere og barn med festgrener. Han kom aldri tilbake til Spania etter krigen, så han tegnet den fra Frankrike, og den ble sandblåst inn her. To tusen års avstand som ser hverandre i øynene på én enkelt plass.
