Portalen stanser hvem som helst: figurer, våpenskjold, blader og skjell hogd helt ned til siste centimeter, som om steinen var kniplinger. Det er plateresk, stilen som blandet sengotikken med den italienske renessansen, og som har fått navnet fordi den ser ut til å være laget av en sølvsmed, platero, heller enn av en steinhogger. Bygningen ble til tidlig på 1500-tallet som sykehus for foreldreløse barn, etter ønske fra kardinal Mendoza.
Et sykehus formet som et kors
Planen er bokstavelig talt et gresk kors, med fire like armer som krysser hverandre i midten under en kuppel. Det er ikke tilfeldig symbolikk: dette oppsettet, hentet fra de store italienske renessansesykehusene, gjorde det mulig å holde øye med de fire sykesalene fra ett enkelt punkt og skille pasientene etter kategori.
Alonso de Covarrubias, den samme arkitekten som begynte på Alcázar, var med på arbeidet, og det merkes på kvaliteten i steinhoggerarbeidet. Gården og trappen hører mer hjemme i et palass enn i et sykehus, med buerekker i to etasjer og et monumentalt trapperom som i dag er museets akse.
Kontrasten mellom omsorgsfunksjonen og de arkitektoniske ambisjonene er svært typisk for tiden: en kardinal som var den mektigste mannen i Castilla, kom ikke til å etterlate seg et beskjedent sykehus, selv om det var for foreldreløse.
El Greco i sin by
Det nesten ingen kommer for å se, og som de etterpå ikke glemmer, er samlingen av El Greco. Her er flere verk av ham fra ulike perioder, blant dem «Jomfruens himmelfart» fra hans siste år, og når du ser dem sammen, kan du følge hvordan stilen hans ble stadig mer strukket og immateriell med tiden.
Doménikos Theotokópoulos ble utdannet i Venezia og Roma og kom til Spania i håp om å male for Filip II i El Escorial. Kongen likte ikke arbeidet hans og holdt ham utenfor, og den lukkede døra ble hans hell: han slo seg ned i Toledo, fant kunder i domkapitlet og den lokale adelen og dro aldri igjen.
Museet har dessuten en bemerkelsesverdig samling flamske vevde tepper, en arkeologisk avdeling med romerske og vestgotiske funn fra byen og keramikk fra Talavera. Det er faktisk det mest komplette museet i Toledo og et av de minst besøkte i forhold til det det rommer.
Ikke gå glipp av
Plateresk portal
Stein hogd som kniplinger. Stilen har fått navnet fordi den ser ut til å være laget av en sølvsmed, ikke en steinhogger.
Gresk korsplan
Fire like armer som gjorde det mulig å holde øye med sykesalene fra ett punkt. Modell fra italienske renessansesykehus.
Flere Greco-verk sammen
Verk fra ulike perioder, blant dem en sen himmelfart. Du kan følge hvordan stilen hans ble mer strukket med årene.
Det mest komplette museet
Greco-verk, flamske vevde tepper, romersk og vestgotisk arkeologi og keramikk fra Talavera. Og blant de minst besøkte.
Slik passer det inn i besøket ditt i Toledo
Det ligger ved Plaza de Zocodover, altså ved inngangen til gamlebyen når du kommer fra øst, og ti minutter nedover fra katedralen. Så å si alle går forbi, og de fleste fortsetter videre.
Du kommer dit gjennom Arco de la Sangre, en av de historiske inngangene, og fra Zocodover går du på fem minutter opp til Alcázar. Den trekanten — Zocodover, Santa Cruz og Alcázar — er den du bør ta unna ved ankomst eller avreise.
Regn med godt og vel en time. Og sjekk prisen først: museet drives av regionen og har redusert eller gratis inngang på bestemte dager og tidspunkter, informasjon som som regel er dårligere skiltet enn den burde være.
Ofte stilte spørsmål
Hvem var kardinal Mendoza?
En av de mektigste mennene Spania har fostret: han ble kalt «den tredje kongen», fordi Isabella og Ferdinand ikke tok en eneste avgjørelse uten å rådføre seg med ham. Han var deres store rådgiver, og da Granada falt i 1492, var det hans kors som ble heist over tårnene i Alhambra. Da han døde, hadde han bestemt at formuen hans skulle ende her, og det var dronning Isabella selv som sørget for at verket ble fullført. Nesten en konge som, i stedet for et palass, etterlot oss dette.
Hvorfor endte El Greco opp akkurat i Toledo?
Det egentlige navnet hans var Doménikos Theotokópoulos, og før han kom hit, hadde han fått opplæringen sin i Venezia, i Tizians verden, og deretter i Roma. Han kom til Spania med drømmen om å male for Filip II i El Escorial … men kongen likte ikke verket hans og holdt ham utenfor. Den lukkede døren ble hans lykke: i Toledo forsto kirken og adelen hans sære og plagede geni, og her fant han endelig sin plass. Noen ganger er det en enorm avvisning som fører deg akkurat dit du skulle være.
