Det er det eneste romerske tempelet som fortsatt står i Mérida, med granittsøyler rundt hele cellaen, og det ble bevart av en grunn som i dag ville høres barbarisk ut: på 1500-tallet bygde en adelsmann seg et renessansepalass ved å bygge tempelet inn i sitt eget hus. Det overgrepet er nettopp det som reddet det.
Det var ikke Dianas, og det dominerte forumet
La oss begynne med navnet, for det er villedende. Bygningen hadde ingenting med gudinnen Diana å gjøre: den var viet keiserkulten, det vil si æren av Roma og den guddommeliggjorte keiseren, som var den offisielle og politiske kulten i enhver provinshovedstad.
Det ble bygd i det første århundre og dominerte det kommunale forumet, byens borgerlige sentrum, på stedet der det politiske, administrative og religiøse livet møttes. Et tempel for keiserkulten i den posisjonen er ikke fromhet: det er bygningen som hver dag minner om hvem som bestemmer.
Det er peripteralt og heksastylt — omgitt av søyler på alle fire sider, med seks på fronten — og står på et hevet podium som man gikk opp til via en trapp foran. Søylene er riflet, med korintiske kapiteler, og bærer arkitraven som den første dagen.
Palasset som slukte det
På 1500-tallet bestemte greven av Los Corbos seg for å reise et renessansepalass akkurat her. I stedet for å rive de romerske ruinene gjorde han noe langt mer praktisk: han innlemmet dem, bygde søylene inn i husets murer og brukte den gamle konstruksjonen som skjelett for den nye.
Resultatet er at tempelet tilbrakte fire århundrer beskyttet inne i en bebodd bygning, i stedet for å bli brukt som steinbrudd, slik det gikk med nesten alt annet. Da anlegget ble restaurert, ble søylene frigjort, og restene av palasset fikk stå: i dag lever de to epokene side om side i en tett omfavnelse.
Foran lå et avlangt basseng, et vannspeil der hele tempelet speilet seg. Det er gravd ut og synlig, og det hjelper deg å forstå at disse bygningene også ble tenkt som scenografi: bildet betydde like mye som funksjonen.
En detalj som forandrer hvordan du ser på hele det arkeologiske anlegget i Mérida: granittsøylene var dekket av hvit stukk for å etterligne marmor. Det steinaktige og strenge utseendet som i dag virker så romersk på oss, er egentlig resultatet av at overflatebehandlingen har gått tapt.
Ikke gå glipp av
Det var ikke Dianas
Det var viet keiserkulten: æren av Roma og den guddommeliggjorte keiseren. Den offisielle og politiske kulten.
Det dominerte forumet
Det lå i det borgerlige sentrum, der det politiske, administrative og religiøse livet i Lusitanias hovedstad møttes.
Et palass reddet det
På 1500-tallet bygde greven av Los Corbos det inn i renessansehuset sitt. Derfor endte det ikke som steinbrudd.
Det var dekket av hvit stukk
Granitten ble dekket med stukk for å etterligne marmor. Det steinaktige utseendet i dag er et tap, ikke originalen.
Slik passer det inn i besøket ditt i Mérida
Det ligger midt i sentrum, få minutter fra plaza de España, og er ett av de raskeste stoppene på ruten: femten minutter er nok. Du går rundt hele, og det er verdt det, for det forandrer seg mye etter hvor du ser det fra.
Det passer godt sammen med den romerske broen og alcazabaen, som ligger nedover bakken, og med Arco de Trajano, to gater unna, som ikke var en triumfbue, men den monumentale inngangsporten til et hellig område.
Adgangen er fri og uten billett, og det er opplyst om kvelden, når søylene tar seg ekstra godt ut. Hvis dagen er veldig varm, er det et perfekt stopp underveis mellom innendørsbesøk.
Ofte stilte spørsmål
Og hvor kommer Diana fra, hvis det ikke var hennes tempel?
Fra en krønikeskrivers feiltakelse. Det var en historiker fra Mérida på 1600-tallet som døpte det Dianas tempel, fordi han trodde det tilhørte den gudinnen. Han tok fullstendig feil, men navnet falt i smak, og ingen klarte å ta det fra det igjen.
