Madrid · Severdigheter

Museo del Prado

Museo del Prado er Spanias største malerisamling og en av de viktigste i verden: under samme tak samler den den beste samlingen av europeisk maleri, med verk av Velázquez, Goya, El Greco, Tizian og Hieronymus Bosch. Den holder til i en nyklassisistisk bygning på Paseo del Prado, i hjertet av Madrids såkalte «kunsttriangel», og er det obligatoriske besøket på enhver reise til Madrid. Den ble ikke bygd opp ved å kjøpe malerier, men av det Spanias konger samlet gjennom århundrer, og det gjør den annerledes enn noe annet museum på kloden.

Litt historie

Bygningen ble tegnet av arkitekten Juan de Villanueva på oppdrag fra Karl III, men den ble ikke født som kunstmuseum: den opprinnelige ideen var å huse et naturhistorisk kabinett, som del av den store opplysningstidsplanen som skulle fylle Paseo del Prado med vitenskap, hager og fontener. Napoleonskrigene satte den i en elendig forfatning – de franske troppene brukte den til og med som kaserne og smeltet blyet fra taket til kuler – og man måtte vente til Ferdinand VIIs regjeringstid før den fikk sin endelige bestemmelse.

Prado åpnet som museum i november 1819, og i begynnelsen var det beskjedent: bare noen hundre malerier ble hengt opp, og adgangen var svært begrenset. Det tok flere tiår før det ble det store museet åpent for alle som det er i dag. I motsetning til andre store malerisamlinger ble det ikke bygd opp ved å kjøpe verk, men ut fra samlingene det spanske monarkiet hadde samlet gjennom århundrer: derfor har det spanske, flamske og italienske maleriet her ingen konkurrent noe annet sted.

En lite kjent episode: under borgerkrigen ble de mest verdifulle verkene, for å beskytte dem mot bombingen, kjørt ut av Madrid med lastebil og reiste gjennom halve Europa helt til Genève. «Las meninas» krysset Spania rullet sammen med den største forsiktighet. Det som i dag henger så rolig, var for mindre enn hundre år siden på flukt fra krigen langs landeveiene.

Museet har vokst mye siden. Utvidelsen av Rafael Moneo, innviet i 2007, innlemmet korsgangen ved Jerónimos-kirken og ga nye saler til midlertidige utstillinger; og helheten er siden 2021 en del av «Lysets landskap», det første kulturlandskapet i Madrid som er erklært verdensarv av UNESCO.

Hva du bør se i Museo del Prado

Samlingen er så enorm at det lønner seg å gå inn med en klar idé om hva du leter etter: å se alt på ett besøk er umulig, og den som prøver, kommer utslitt ut. Dette er verkene nesten ingen vil gå glipp av, og som er verdt å stå i kø for.

Har du tid til overs, legg til på listen «Adelsmannen med hånden på brystet» av El Greco, «Karl IVs familie» av Goya, «Nedtakelsen fra korset» av Van der Weyden og «De tre gratier» av Rubens. Og gå ikke glipp av «Den 2. mai» og «Henrettelsene 3. mai», de to lerretene der Goya skildret oppstanden i Madrid i 1808 som startet i Cuartel de Monteleón i Malasaña.

En opplysning som overrasker mange: det som henger i salene, er bare en del av det museet eier. Tusenvis av verk ligger på magasin eller er spredt, som deponerte verk, på andre museer og bygninger over hele Spania, det som kalles «Prado disperso», det spredte Prado. Du kunne komme tilbake ti ganger og fortsatt oppdage malerier du aldri har sett.

Ikke gå glipp av

Las meninas, av Velázquez

Museets mest berømte verk og et av høydepunktene i verdens malerkunst.

De svarte maleriene, av Goya

Fjorten dystre scener som Goya malte rett på veggene i sitt eget hus, uten oppdrag og bare for seg selv.

Hagen med de jordiske gleder, av Bosch

Prados mest gåtefulle triptyk, full av umulige detaljer.

Filip IIs Tizian-malerier

De store venetianske lerretene samlet av en konge som var forelsket i italiensk maleri.

Slik besøker du det uten stress

Ordinær billett koster rundt 15 €, og det er gratis adgang de to siste åpningstimene hver dag, med betydelige køer: drar du i det tidsrommet, still deg i kø en halvtime før. Regn med godt over to timer for det viktigste og tre eller fire hvis du vil gå i dybden. Åpningstidene er kortere på enkelte helligdager, så sjekk alltid det offisielle nettstedet før du drar.

Praktiske tips som sparer tid: gå inn gjennom Jerónimos-inngangen, den i Moneos utvidelse, som som regel har kortere kø enn Velázquez-inngangen; legg igjen sekker og paraplyer i garderoben, som er gratis; og begynn i hovedetasjen, der mesteparten av Velázquez og det flamske maleriet henger. Det finnes dessuten et kombinert kort for de tre museene på Paseo del Arte som lønner seg hvis du skal se alle.

Før du går inn, legg merke til de store bronsedørene på Velázquez-fasaden: de er relativt nye, ble innviet i 2007 og har inngraverte scener fra den spanske kunsthistorien. Nesten alle haster forbi uten å se på dem.

Slik passer det inn i besøket ditt i Madrid

Prado er toppunktet på Paseo del Arte, den kulturelle aksen som går nedover Paseo del Prado og som kan gås til fots på én dag. Få minutter unna ligger Museo Thyssen-Bornemisza, som fyller ut det Prado mangler, og Museo Reina Sofía, der Picassos Guernica henger. Rett overfor finner du Fuente de Neptuno og, oppover, Plaza de Cibeles med utsiktspunktet i Palacio de Cibeles.

Bak museet, på den andre siden av gaten, åpner Parque del Retiro seg: Estanque Grande og Palacio de Cristal er den beste pausen du kan få etter to timer med malerkunst. Og ved sørutgangen ligger Cuesta de Moyano, med bodene for brukte bøker som har vært åpne alle årets dager siden 1925.

Vil du heller ikke besøke det på egen hånd, tar Viavoys spasertur «Kunstpromenaden og El Retiro» deg langs hele aksen og forteller historien om hvert stopp i ditt eget tempo, med stemmen til en lokal guide, uten gruppe og uten nettforbindelse.

Ofte stilte spørsmål

Har Goyas svarte malerier alltid vært lerreter?

Nei, og dette er en av de mest imponerende historiene i museet. Goya, da gammel, døv og bitter, malte dem rett på veggene i huset sitt utenfor Madrid, Quinta del Sordo, uten oppdrag og uten tanke på å selge dem: de var bare for ham selv. Flere tiår etter hans død ble de tatt ned fra muren og overført til lerret med enorm forsiktighet, slik at de kunne bringes hit. Det du ser henge, var først veggene til en ensom mann.

Hvor lenge har Prado vært museum?

Det åpnet dørene i november 1819, og i begynnelsen var det en beskjeden sak: bare noen hundre malerier ble hengt opp, og adgangen var svært begrenset. Det tok flere tiår før det ble det store museet åpent for alle som det er i dag. Når du går inn, tenk på at du er over to hundre år for sent ute … og likevel har du knapt nok tid til å se alt.

Ser vi bare en del av det som oppbevares der?

Svært mange går ut herfra utslitt i den tro at de har sett alt, og det er ikke i nærheten. Prado har tusener på tusener av verk, og i salene henger bare en del av dem; resten sover i magasiner eller er spredt, lånt ut til andre museer og bygninger over hele Spania, det som kalles «Prado disperso», det spredte Prado. Du kunne komme tilbake ti ganger og fortsatt oppdage malerier du aldri hadde sett.

Opplev Madrid og lytt i ditt eget tempo

Opplev den med lokale guider, i ditt eget tempo og offline.

Viavoy-appen

Flere steder i Madrid

Museo Reina Sofía

Museo Thyssen-Bornemisza

Palacio de Cibeles

Palacio de Cristal

Det kongelige slott i Madrid

Plaza de Cibeles